Blue Ensign

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det moderne Blue Ensign, innført 1801
Blue Ensign slik det så ut 17071801
Blue Ensign slik det så ut ca. 16201707

Blue Ensign er et britisk flagg som brukes av enkelte myndigheter og territorier. Det brukes enten rent eller med et emblem for myndigheten eller territoriet.

Utviklingen av Blue Ensign fulgte utviklingen av Union Jack. Flagget ble først brukt omkring 1620, med Englands flagg i øvre hjørne mot stang på blått felt. I 1707 ble Kongeriket Storbritannia opprettet, og Union Jack ble laget som en kombinasjon av Englands og Skottlands flagg. Blue Ensign fikk da det nye flagget i hjørnet. Deretter kom en ny versjon av Union Jack i 1801, ettersom Irlands gamle flagg ble lagt til da Det forente kongerike Storbritannia og Irland ble opprettet.

Det rene Blue Ensign[rediger | rediger kilde]

Før reorganiseringen av Royal Navy i 1864 hadde et rent Blue Ensign vært flagget til en av de tre skvadronene, «Den blå skvadronen». Med omorganiseringen ble Red Ensign overlatt til handelsmarinen, Blue Ensign til skip i offentlig tjeneste eller under kommando av en offiser i Royal Naval Reserve, mens Royal Navy fikk White Ensign.

Siden 1864 har to kategorier av sivile skip kunnet bruke det rene blå flagget i stedet for det røde:

  • Britiske handelsskip hvis offiserer og mannskap har en viss andel pensjonerte medlemmer av Royal Navy, medlemmer av marinereserven eller som har en kaptein som tilhører reserven og som har løyve fra regjeringen. Andelen som kreves har variert gjennom tiden.
  • Fritidsbåter som tilhører enkelte gamle britiske yacht-klubber, som Royal Northern & Clyde Yacht Club. Denne retten ble midlertidig suspendert under både første og andre verdenskrig.

Blue Ensign med tilleggsemblem[rediger | rediger kilde]

Royal Fleet Auxiliary fører Blue Ensign med et gult anker

Siden 1864 har man brukt Blue Ensign med et tilleggsemblem som flagg for: