Ride ride ranke

Albert Edelfelts maleri Rida ranka fra 1877 forestillende dronning Blanka med sønnen Håkon på fanget

«Ride ride ranke» er et folkelig barnerim som er kjent i forskjellige varianter fra hele Norden. Det blir gjerne sunget når man har et lite barn som «rir» på kneet til en voksen.

Teksten fra Elling Holst, Norsk Billedbog for Børn fra 1888:

Ride, ride ranke!
Hesten heter Planke (Blanca)!
Hesten heter ikke så:
Hesten heter Abildgrå,
sitter en liten junker på.
Hvor skal junkern ri'e?
Til kongsgården og frie.
Der er ingen annen hjemme
enn to små hunder
som ligger under benken
og gnager på lenken.
Den ene sier: Vovvovvov!
Den annen sier:
Voff, Voff, Voff!

I folketradisjonen kan hesten hete Blanka, men den kan like gjerne hete Blakken, Planke eller Blanke.

I 1871 gav Zacharias Topelius ut en variant av Ride, ride ranke-rimet i sin samling Läsning för barn. I samband med rimet skrev han en liten fortelling om dronning Blanka av Namur, Magnus Erikssons dronning, som synger visen for sin sønn Håkon, senere konge av Norge. I fortellingen opptrer også Margareta, Valdemar Atterdags datter, som ble giftet bort i 10 års alder med Håkon. Topelius' fortelling inspirerte billedkunstneren Albert Edelfelt til sitt maleri "Rida ranka". Dette inspirerte i sin tur den svenske dikteren Hans Henric Hallbäck til å dikte en pastisj over det folkelige rimet. Hallbäcks rim er slik:

Rida, rida ranka,
hästen heter Blanka.
Liten riddare så rar
ännu inga sporrar har.
När han dem har vunnit,
barndomsro försvunnit.

Dette har ført til at Hallbäck også i mange tilfeller er blitt oppført som forfatter til det folkelige rimet.

Kilder

• Visan vi inte minns (Sveriges Radio förlag 1980)
• Elling Holst, Eivind Nielsen (1888). Norsk Billedbok for Børn. Christiania: Alb. Cammermeyers forlag.