Blanka av Namur
| Blanka av Namur | |||
|---|---|---|---|
 Dronning Blanka og sønnen Håkon, senere kong Håkon VI (Albert Edelfelt, 1877) | |||
| Født | ca. 1320 Namur (formodentlig) Kasteel Wijnendale (formodentlig) | ||
| Død | 1363[1] Tønsberg | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Ektefelle | Magnus VII (1335–)[2][3] | ||
| Far | John I, Marquis of Namur[3] | ||
| Mor | Marie of Artois[3] | ||
| Søsken | Gui II de Namur Philippe III de Namur Jean II de Namur Guillaume I de Namur | ||
| Barn | Erik Magnusson av Sverige Håkon VI Magnusson | ||
| Nasjonalitet | Norge Sverige | ||
Blanka (Blanca, Blanche) av Namur (død høsten 1363) var svensk og norsk dronning fra 1335, gift med Magnus VII.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Blanka ble født i slottet Namur i det nåværende Belgia som datter av grev Jean Dampierre av Namur og grevinne Marie av Artois, som nedstammet fra kong Ludvig VIII av Frankrike. Man vet ikke når hun ble født, men hun var trolig jevngammel med sin ektemann (født 1316).
Ekteskap[rediger | rediger kilde]
Det er ukjent hvordan kong Magnus først fikk kjennskap til Blanka. I juni 1334 reiste han sammen med et følge fra Sverige til grevskapet Namur for å fri. De forlovet seg, og han vendte tilbake til Sverige høsten 1334. Blanka forlot Namur høsten 1335, og de kongelige giftet seg i oktober eller tidlig i november 1335, muligens på Bohus fästning. Som morgengave fikk hun Tønsberg len og Lödöse fogderi med Lindholms slott på Hisingen. Kroningen i juli 1336 fant sannsynligvis sted 22. juli i Storkyrkan i Stockholm.
Samtidige kilder indikerer at Blanka var både vakker og klok. Det finnes ingen samtidige bilder som man med sikkerhet kan si er av henne. Hennes segl er kjent fra et diplom fra 1346. Seglet viser en kvinne i fotsid kjole uten belte, med septer i høyre hånd og krone på hodet.
Hennes 22 år gamle sønn Håkon giftet seg 9. april 1363 med Valdemar Atterdags datter Margrete, og han hadde da allerede vært norsk konge i navnet siden 1343/44. Hennes andre sønn, Erik, krevde i 1356 samkongedømme i Sverige med sin far. Da Erik døde i 1359 beskyldte han moren for å ha forgiftet ham.
Blanka bodde i Tønsberg fra 1359 til 1363. Hun døde på Tunsberghus kort tid etter Håkons bryllup.[4] Dødsårsak og gravsted er ukjent. Foruten de to sønnene som ble konger, hadde hun tre døtre.
I 1871 gav Zacharias Topelius ut en variant av Ride, ride ranke-rimet i sin samling Läsning för barn. I samband med rimet skrev han en liten fortelling om dronning Blanka av Namur, Magnus Erikssons dronning, som synger visen for sin sønn Håkon, senere konge av Norge. Topelius' fortelling inspirerte billedkunstneren Albert Edelfelt til sitt maleri "Rida ranka". I fortellingen opptrer også Margareta, Valdemar Atterdags datter, som ble giftet bort i 10 års alder med Håkon.
Flere norske gater er oppkalt etter Blanka av Namur:
- Dronning Blancas vei på Bygdøy i Oslo
- Dronning Blancas gate i Tønsberg
- Blancas gate i Stavanger
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Blanka», Svensk biografisk leksikon-ID 18364[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11293.htm#i112924, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Biografiskt lexikon för Finland 7597, besøkt 2. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Thuesen 1991, s. 56
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Thuesen, Nils Petter (1991), Norges dronninger gjennom tusen år, Oslo: Tiden Norsk Forlag,
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Blanche i Nordisk familjebok (1. utgave, 1878)
- «Blanche av Namur». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-5353-1416928957959.
| Forgjenger: Märta av Danmark |
Dronning av Sverige |
Etterfølger: Beatrix av Bayern |
| Forgjenger: Eufemia av Arnstein |
Dronning av Norge |
Etterfølger: Margrete I |