Bjørnli Haveby
| Bjørnli Haveby | |||
|---|---|---|---|
 Boliger ved Torvet i 2009 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Orkland | ||
| Postnummer | 7332 Løkken Verk | ||
| Areal | 0,44 km² | ||
| Høyde o.h. | 300 meter | ||
 Bjørnli 63°07′48″N 9°40′16″Ø | |||
Bjørnli Haveby, ofte bare omtalt som Bjørnli, er et boligområde i Orkland kommune i Trøndelag. Bolighusene ble i hovedsak oppført i årene 1915–1921. Både området og bebyggelsen er bevaringsverdige, og prioritert som kulturmiljø gjennom Regional plan for kulturminner i Sør-Trøndelag. Bjørnli ligger omtrent tre kilometer nordvest for Løkken Verk sentrum. Løkken kirke ligger på Bjørnli.
I 1984 ble velforeningen Bjørnli Vel stiftet. I 2013 utga de en omfattende fotobok om hagebyen: Bjørnli Haveby 1914–1980.[1]
I 2008 var Bjørnli Haveby ett av tre prosjekter som kom til finalen i konkurransen om å motta Adresseavisens byggeskikkpris. Juryens begrunnelse: «Eksempel på særlig vellykket samspill mellom offentlig tilrettelegging og privat engasjement for bevaring og utvikling av et helt bomiljø. Særlig prisverdig fordi miljøet ble skapt som en del av gruveutbyggingen omkring 1. verdenskrig, og forteller en viktig del av gruvehistorien på Løkken.»[2] Prisen gikk ikke til Bjørnli, men til rehabiliteringen av Stensli stasjon i Ålen.[3]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Orkla Grube-Aktiebolag, som var den store arbeidsgiveren i dalen, hadde i 1913 og 1914 funnet malmganger som sikret tilgang på rik malm i en uoverskuelig fremtid. I 1914 ble det derfor besluttet å utbygge gruvene for stordrift. I tillegg til bygging av nye sjakter og utvidelse av eksisterende anlegg, ble det behov for flere boliger, både for funksjonærer og arbeidere. Det ble vedtatt å anlegge en hageby ved Bjørnlivannet, ca. tre kilometer vest for Løkken stasjon.[4] Et eget selskap, A/S Meldalsskogen, ble dannet for å kjøpe opp området for hagebyen og andre nødvendige eiendommer for nybygg rundt gruveanlegget på Løkken.[5]
Selve reguleringsplanen for Bjørnli ble utarbeidet av overingeniør V.B. Lange, mens arkitekt Morten Anker Bachke stod bak utformingen av «Torvet». Bachke utformet også de forskjellige hustypene.[6] Terrenget på Bjørnli er kupert, og det er i liten grad gjort terrengmessige inngrep i forbindelse med utbyggingen.[7]
Hustyper[rediger | rediger kilde]
Bjørnli Haveby ble anlagt med boliger for arbeidere og formenn, stigere, tilknyttet gruvevirksomheten på Løkken. Arkitekt Anker Bachke tegnet flere hustyper. Funksjonærboligene ble plassert rundt et rektangulært torv. De er dels vertikaltdelte tomannsboliger, dels villaer for én familie (typehus B i reguleringsplanens veileder). Arbeiderboligene ble også bygget som eneboliger og tomannsboliger, men standarden på arbeiderboligene var mye enklere og mer nøktern, og boligene var små. Dette har ført til at mange av dem har fått tilbygg og endringer siden de ble bygget. Formannsboligene rundt Torvet er de best bevarte i området.
Fellesanlegg og -bygninger[rediger | rediger kilde]
Det var meningen at Bjørnli skulle få trikkeforbindelse med industriområdet i Fagerlia. Traseen ble lagt som en sløyfe fra Fagerlia langs vannene i området og tilbake til Fagerlia.[8] Trikkeplanene ble aldri gjennomført, men traseen ligger der,[9] og brukes som turvei. Traseen skal bevares i henhold til Retningslinjer for «Hensynssone bevaring av kulturmiljø Bjørnli» i Kommuneplanens arealdel 2011-2022 for Meldal kommune.
I tillegg til bolighusene, ble det bygget skole, butikk, brannstasjon og forsamlingslokale for hagebyen. Folkeskolen og brannstasjonen ble plassert ved den østlige enden av Torvet. Skolen ble revet i 1960-årene. Brannstasjonen står fortsatt (pr. 2017), men er ombygget til leiligheter og forsamlingslokale. Skytterhuset ved Bjørnlivatnet ble ombygd til kapell i 1929.[10]
Ny reguleringsplan 2015[rediger | rediger kilde]
I 2015 ble områdereguleringsplan for Bjørnli vedtatt. For å bevare områdets identitet utarbeidet kommunen en egen veileder, Veileder for bevaring og utvikling av Bjørnli Haveby. Veilederen ble vedtatt som del av reguleringsplanen, og knyttet til denne gjennom en hensynssone for bevaring av kulturmiljø, som er vist på plankartet.
Veilederen skal hjelpe både innbyggere og byggesaksbehandler til å ta de rette avgjørelsene slik at særpreget på Bjørnli bevares, samtidig som det fortsatt skal være et attraktivt boligområde.
Fra forordet i veilederen[11]
Reguleringsplanen legger både opp til bevaring og utvikling. Veilederen gir retningslinjer for hvordan endringer i bebyggelsen kan og bør skje for å bevare områdets karakter. Retningslinjene gjør det også klart at nye bolighus skal tilpasses den gamle bebyggelsen i størrelse og bygningsmessig uttrykk, samtidig som det skal fremgå at de ikke er fra samme tidsepoke som denne.[12]
Løkken kirke og kirkegård, som ligger på Bjørnli, er også omfattet av planen. Kirken er ikke fredet, men er registrert som et kulturminne i Riksantikvarens kulturminnebase,[13] og alle bygningsmessige inngrep ut over alminnelig, ikke endrende vedlikehold, kan bare skje i samråd med antikvarisk myndighet. Kirkegården er også å betrakte som kulturminne.
I planen er det regulert inn to nye boligområder på Vemyrtoppen, som vil gi mulighet for å bygge sammen Bjørnli og Løkken sentrum. Det er også regulert inn en ny gang- og sykkelvei mellom Bjørnli og sentrum. I tillegg er det regulert inn et nytt boligområde nord for Bjørnlivatnet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «om fotoboken Bjørnli Haveby 1914–1980». Arkivert fra originalen 28. februar 2017. Besøkt 27. februar 2017.
- ^ Fagernes (2009)
- ^ «Adresseavisen om de tre finaleprosjektene». Arkivert fra originalen 28. februar 2017. Besøkt 27. februar 2017.
- ^ Løkken verk : en norsk grube … (1954), s. 369–371
- ^ Løkken verk : en norsk grube … (1954), s. 428
- ^ Løkken verk : en norsk grube … (1954), s. 453
- ^ Wexelsen (2014), s. 12
- ^ Grammeltvedt (1987)
- ^ Kartskisse på miljolare.no, som viser trikketraseen
- ^ Wexelsen (2014), s. 7
- ^ Wexelsen (2014), s. 5
- ^ Wexelsen (2014), s. 21
- ^ Løkken kirkested i kulturminnesok.no
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Fagernes, Anne B. (6. februar 2009). «En hageby i skogen». Adresseavisen. ()
- Meldal kommune: Kommuneplanens arealdel 2011-2022. Planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer. Vedtatt av kommunestyret (sak 023/11) den 23. juni 2011
- Orkla Grube-Aktiebolag (1954). Løkken verk : en norsk grube gjennom 300 år. Trondhjem: Brun. [e-bok fra bokhylla.no]
- Grammeltvedt, Gudmund (1987). «Bosettingen på Løkken Verk». Årbok. Meldal historielag.
- Wexelsen, Hans V. (2014). Veileder for bevaring og utvikling av Bjørnli hageby. Meldal kommune. Arkivert fra originalen 25. februar 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]