Bispedømmeråd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Bispedømmeråd ble innført ved lov av 16. juni 1933 som et organ i alle bispedømmene i Den norske kirke. Bestemmelser om bispedømmeråd finnes nå i kirkeloven av 7. juni 1996 (§ 23).

Sammensetning[rediger | rediger kilde]

Rådet har følgende medlemmer i hvert bispedømme: Biskopen, en prest valgt av prestene, en lek tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte, og sju andre leke valgt av kirkens medlemmer.[1]

I de tre nordligste bispedømmene skal det i tillegg være en samisk representant: sørsamisk i Nidaros bispedømme, lulesamisk i Sør-Hålogaland bispedømme og nordsamisk i Nord-Hålogaland bispedømme. I Oslo bispedømmeråd er det en representant fra døvemenighetene i Oslo.[1]

Bispedømmerådenes medlemmer utgjør til sammen majoriteten av Kirkemøtet i Den norske kirke.

Oppgaver[rediger | rediger kilde]

Bispedømmerådet skal ha sin oppmerksomhet på alt som kan vekke og nære det kristelige liv i menighetene. Som regionalt samordningsorgan skal rådet fremme samarbeid mellom de enkelte menighetsrådene og andre lokale arbeidsgrupper innen bispedømmet, men det kan ikke instruere menighetsmøter, menighetsråd eller kirkelige fellesråd. Bispedømmerådet tilsetter menighetsprester, fordeler statlige tilskudd til stillinger innen undervisning og diakoni, og utvikler planer for kirkens virksomhet innenfor bispedømmet m.m. Departementet har delegert mange og viktige forvaltningsoppgaver til bispedømmerådene.

Referanser[rediger | rediger kilde]