Birlinn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Birlinn er et rofartøy videreutviklet fra norrøne båtbyggingstradisjoner i middelalderen siden 1100-tallet. Disse åredrevene fartøyene med 12–18 årer var benyttet som krigsfartøyer for de lokale makter på Hebridene og West Highlands i landet Skottland. Betegnelsen kom antageligvis av den norrøne betegnelsen byrdingr, dvs. en type frakteskip med høye sidebord fra slutten på vikingtiden.

Historien[rediger | rediger kilde]

Birlinnen skal ha blitt videreutviklet som et eget design av båtbyggere på midten av 1100-tallet, etter initiativ fra hærføreren Somerled, som opptrer for første gang i året 1140 som en lokal konge for området Kintyre i vestlige Skottland. De lokale skotske skipene som betegnes som birlinn har blitt ansett for å være direkte etterkommere av vikingskipene med en relativ liten størrelse og høye sidebord, samt høye stevner. Muntlige fortellinger ga Somerled æren for å ha «oppfunnet» den nye fartøytypen med flere forbedringer, deriblant et stevnror. Birlinnen ble benyttet som et krigsskip i møte med langskipet og som et fraktefartøy med betydelig lasteevne.

Somerled, som hadde kommet inn i en konflikt med sin svoger Goraidh mac Amhlaibh om herredømmet over Man i årene mellom 1143 og 1158, tok i bruk den nye skipstypen med suksess under slaget på Caol Isla i januar 1156. Goraidh hadde store langskip kjent som «nyvaig» under sjøslaget mot den fiendtlige flåten på 80 skip, men led allikevel et alvorlig nederlag. I motsetning til Goraidh bandt ikke Somerled skipene sammen, og dermed fikk de gjort nytte av deres større bevegelsesfrihet under kampene. To år senere kom Somerled tilbake til Man med 53 skip og beseiret Goraidh for andre gang ved å gå på land fra birlinnene.

Birlinnene ble tatt i bruk som krigsskip av de lokale makthavere langs Irskesjøen mellom Skottland, Irland og nordlige England med øya Man deriblant de norrøn-gæliske herskere på øyene og den skotske vestkysten som var kjent som lords of the Isles i middelalderen. De kontrollerte på det meste et territorium som besto av Hebridene, Skye, Ross, Knoydart, Ardnamurchan og Kintyrehalvøya. Deres fremste instrument for å etablere og forsvare deres makt var deres flåter, som for det meste besto av birlinner.

Engelskmennene på vestkysten rettet lite oppmerksomhet mot Irskesjøen. I birlinnen hadde de skotske herskerne et meget anvendelig og fleksibelt fartøy for fredelige sysler som handel og kommunikasjon. Birlinn, som hadde deltatt i flere sjøslag gjennom historien som et krigsskip, var også en del av den maritime virksomheten på Irskesjøen. Birlinn hadde foruten god lasteevne, fordeler av å ha lite dypgang som ga adgang til langt flere områder (grunne fjorder og elver), og også gjorde at besetningen kunne dra deres farkoster over land til mindre innsjøer.

En bemerkelsesverdig hendelse i den skotske historien var bryllupet mellom John av Islay med tittelen Lord of Isles og kongedatteren Margaret Stewart, datter av kong Robert Bruce, i 1350. I forbindelse med bryllupet seilte alle stormenn med deres slektninger fra hele den skotske vestkysten til stedet der bryllupet fant sted. Opptil 108 fartøyer, betegnet som langskip og birlinn, var samlet på ett sted under fredelige omstendigheter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]