Billedvev

Billedvev er et tekstilt bilde eller dekorativ vevnad dannet ved kryssing av to tråder. Veving av bildet skjer som oftest vertikalt med en kartong stående bak renningen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Billedvever er ikke bare kunst. I tiden før film og foto spilte billedvever en viktig rolle i å formidle historier gjennom vevde og broderte bilder. I samfunn der bare få kunne skrive og lese kunne bilder i være med på å formidle historier, tradisjoner og måter å forstå verden på. Tepper til å henge på veggen kunne bli fylt med en form for «tegneserier» av historiske hendelser, myter eller religiøse fortellinger. Det finnes bevart billedvever både fra vikingtiden, middelalderen og fra tiden etter reformasjonen. Et av de mest kjente tepper fra middelalderen er Bayeux-teppet.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Blant de tradisjonelle vevtypene i Norge var oppstadveven hvor renningen ble holdt stram med kljåsteiner. ^[1]

Teknikk[rediger | rediger kilde]

Gobelinteknikk. Innslagene vender om hver sin tråd. Der oppstår en spalte som må syes igjen.
Tegning: Frode Inge Helland

Slyng. Innslagene slynges om hverandre og skaper en kant i fargeskillet på baksiden av veven.
Tegning: Frode Inge Helland

Hakketeknikk. Innslagene vender vekselvis om sanmme renningstråd.
Tegning: Frode Inge Helland

Der oppstår hakk i fargeskillene som er «varemerke» og kjenntegn på tradisjonell, norsk billedvev

Veven består av renning og innslag. Renningen, oftest av lintråd, er stammen i veven. Innslaget er garnet som danner bildet eller mønsteret. Innslaget går i prinsippet vekselvis under og over annenhver renninnigstråd. Fargeskillene parallelt med renningen og skaper er en svakhet i den tekstile strukturen som i hovedsak løses på to måter.

Gobelinteknikk
Hakketeknikk

Gobelinteknikken går ut på at innslagstråden i et fargefelt vender om samme renningstråd. Dette skaper en åpen spalte som må syes sammen etter hvert.

Hakketeknikken går ut på at innslagstråden fra to fargefelt som grenser mot hverandre vender om forskjellige, gjerne annenhver, renningstråd. Derved blir fargeskillet sikksakkformet, eller ”hakket”. Denne teknikken er nesten et varemerke på tradisjonell, norsk billedvev. Europeisk og norsk billedvev skiller seg klart fra hverandre nettopp på dette området. De store europeiske gobelinene har et høyt teknisk nivå, og forsøker å ta opp konkurransen med maleriet ved å gjengi så å si hvert eneste penselstrøk.

De norske dekorative vevnadene fra renessansen og barokken har sin styrke i det dekorative og gjengir motivene med fri bruk av flaten.

Norske vevnader benytter nesten utelukkende hardt spunnet, totrådet garn av spælsau. Til farging ble der benyttet plantefarger.