Bienvenu de Miollis
| Bienvenu de Miollis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. juni 1753[1][2][3][4] Aix-en-Provence | ||
| Død | 27. juni 1843[1][2][4] (90 år) Digne | ||
| Beskjeftigelse | Prelat | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Sextius Alexandre François de Miollis Honoré-Gabriel de Miollis Balthazar de Miollis | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen | ||
Bienvenu de Miollis (født 19. juni 1753 i Aix-en-Provence i Frankrike, død 27. juni 1843 samme sted) var katolsk biskop av Digne. Han fikk Bienvenu som kallenavn under sin bispegjerning,[5] fordi han var så imøtekommende og gjestmild (bienvenue er fransk for «velkommen»).
Han er med kunstrerisk frihet skildret i De elendige av Victor Hugo, og i den katolske kirke pågår en helligkåringsundersøkelse om ham.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Bienvenu de Miollis kom fra en familie av notabiliteter fra Aix. Miollis-slekten var blitt adelige i 1770, og på morssiden var familien Fonscolombe, også den adelig. Bienvenu var bror til general Sextius Alexandre François de Miollis og prefekt[5] Honoré Gabriel Henri de Miollis. En eldre bror var også general.
Prest[rediger | rediger kilde]
de Miollis ble presteviet i Carpentras i 1777. Han var vicaire[klargjør] i Brignoles og fra 1779 i Aix-en-Provence med ansvar for sjelesorg i de landlige områder. I 1792, under Den franske revolusjon, nektet han å avlegge ed på Constitution civile du clergé, og gikk i eksil i Roma. Han kom ikke tilbake til Frankrike før i 1801.
Tilbake i Aix var han sokneprest ved katedralen og leder for det folkemisjonene. Fra 1804 var han sogneprest i Brignoles.
Biskop av Digne, Gap og Embrun[rediger | rediger kilde]
Han ble utnevnt til biskop av Digne, Gap og Embrun av Napoleon Bonaparte den 28. august 1805 (fra 1817 foruten Gap og Embrun). Bispevielsen ble foretatt av kardinal Giovanni Battista Caprara i 1806 i Parisermisjonærenes kirke. Medkonsekrerende var biskop Jean-Baptiste de Chabot av Mende og biskop emeritus Claude André av Quimper.
de Miollis ledet sitt bispedømme til han var 85 år og ble høyt respektert for sin nærhet til folket, sin nestekjærlighet og sin overbevisende kristelige livsstil.[trenger referanse]
de Miollis deltok på Conseil de Paris i 1811, og der gjorde han kraftig motstand mot Napoleons forehavender. I juni samme åtrmøtte Eugene de Mazenod ham i Paris, og så igjen i Aix i 1817, under en konfirmasjon foretatt av biskopen av Digne. Etter å ha blitt utnevnt til biskop av Digne i 1805 hadde de Miollis med private midler kjøpt tilbake kirken og helligdommen Notre-Dame du Laus og dens prestegård; alt dette var blitt konfiskert under den franske revolusjon.[6] I 1818 var det de Miollis som overdro til Missionaries de Provence (bedre kjent som oblatfedrene) ansvaret for helligdommen Notre-Dame du Laus og dessuten bad dem foreta folkemisjoner i menighetene som var ham undergitt. de Miollis presteviet Noël Moreau i september 1818 og Hippolyte Courtès i juli 1820.[6]
Den 31. august 1838 fratrådte han. Han ble etterfulgt av Marie-Dominique-Auguste Sibour.
Død, ettermæle[rediger | rediger kilde]
Han trakk seg tilbake til Aix og døde der i en alder av 90 år.[5] Han ble gravlagt i Dignes katedral.
Eugene de Mazenod kalte ham «incontestablement un saint évêque» («uomtvistelig en hellig biskop») i et brev datert 22. juli 1827.[7] Victor Hugo skapte i 1862 et inntrengende (om enn ikke helt sannferdig[5]) monument over biskop Miollis i sin roman De elendige (på de første hundre sidene) der han skildres med forfatterens kunstneriske frihet. Der heter han biskop Bienvenu Myriel.
En gate i Digne er oppkalt etter ham. Siden 2019 har Association Mgr de Miollis, évêque de Digne eksistert med det formål å gjøre ham kjent og forberede folket på hans kanskje tilstundende saligkåring; det franske episkopat støttet i 2023 offisielt disse bestrebelser.[8]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1943
- Kardinal Giovanni Battista Caprara Montecuccoli (1733-1810) *1766
- Biskop François-Melchior-Charles-Bienvenu de Miollis (1753-1843) *1806[9]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Louis Jêrome Bondil: Discours sur la vie et les vertus de Charles François Melchior Bienvenu de Miollis: évêque de Digne, 1843
- Jacques-Olivier Boudon: Les élites religieuses à l’époque de Napoléon. Dictionnaire des évêques et vicaires généraux du Premier Empire. Editions du Nouveau Monde, Paris 2002.
- Jean Cousin: Mgr Myriel dans les « Misérables ». I: Revue d’histoire littéraire de la France 1926, s. 420–426.
- "Miollis (Charles-François-Melchior-Bienvenu)", i Pierre Larousses Grand Dictionnaire universel du xixe siècle, 15 vol., 1863–1890
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b GeneaStar, oppført som Bienvenu De Miollis, GeneaStar person-ID demiollisf[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som François-Melchior de Miollis, BNF-ID 11684309w[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, oppført som François Melchior Charles Miollis, Léonore LH//1886/2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b CERL Thesaurus, oppført som François Melchior Charles Bienvenu de Miollis, CERL-ID cnp02132445, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. juli 2010. Besøkt 17. januar 2024.
- ^ a b Oblate Communications – Historical dictionary
- ^ https://www.omiworld.org/fr/lemma/miollis-mgr-bienvenu-de-eveque-de-digne-fr/
- ^ Communiqué de presse: Assemblée plénière des évêques de France, Votes des évêques de France les 07 et 08 novembre 2023,s. 2, November 2023,lest 17. januar 2024
- ^ catholic-hierarchy.org bimi, lest 17. januar 2024