Bert Sas
| Bert Sas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. aug. 1892 Leeuwarden | ||
| Død | 20. okt. 1948 (56 år) Prestwick | ||
| Beskjeftigelse | Offiser (1913–1948) | ||
| Utdannet ved | Koninklijke Militaire Academie (1910–1913) | ||
| Far | Gijsbertus Jacobus Sas | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Offiser i Oranje-Nassau-ordenen (1946)
Onderscheidingsteken voor Langdurige Dienst als officier (1928) Ridder av St. Olavs Orden (1931) Ridder av Svärdsorden (1931) Olympic Games Decoration (1937) Den tyske ørns fortjenesteorden (1938) Krigsminnekorset Military Cross (1943) Storoffiser av Leopold IIs orden (1948) | ||
Gijsbertus Jacobus Sas også kjent som Bert Sas og G.J. Sas (født 1. august 1892 i Leeuwarden, død 20. oktober 1948 i Skottland) var en nederlandsk militæroffiser. Han var i 1940 Nederlands militærattaché i Berlin og er kjent for å ha videreformidlet meldinger om nært forestående tysk angrep til diplomater fra Danmark, Nederland, Norge og Sverige.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Sas var i 1940 major og militærattaché ved Nederlands diplomatiske representasjon i Berlin. Han fikk gjennom den tyske oberst (senere generalmajor) Hans Oster i Abwehr 3. april 1940 informasjon om nært forestående tysk angrep på Nederland, Danmark og Norge. Sas videreformidlet 4. april opplysningene også til diplomater fra Danmark, Norge og Sverige. Etter den andre verdenskrig har bakgrunnen for Osters formidling av forvarsel om det tyske angrepet vært diskutert, likeså hva som skjedde med de opplysninger militærattaché Sas ga til andre lands diplomater.[1]
Den norske legasjonen videreformidlet Sas' informasjon til Utenriksdepartementet 5. april, men i uklar form og uten å nevne at Norge var et av målene for et tysk framstøt.[2] Dette gjorde at det etter krigen ble tatt ut tiltale mot den norske diplomaten, Ulrich Stang. En skriftlig forklaring fra Sas ble benyttet av aktoratet,[3] men diplomaten ble frifunnet[4] for anklagen om at informasjon var tilbakeholdt. Sas' forklaring fra hendelsene i aprildagene 1940 ble også behandlet av den norske Undersøkelseskommisjonen av 1945.[5]
Etter Tysklands okkupasjon av Nederland kom Sas til Canada, der han med oberstløytnants grad arbeidet for de nederlandske styrkene. Han fikk der også kontakt med norske offiserer og han møtte i 1943 kronprins Olav for å drøfte hendelsene i aprildagene 1940.[3]
Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]
Etter andre verdenskrig var Sas militærattaché i Washington, DC.
Sas ble i april 1948 tildelt Haakon VIIs Frihetskors «for fremragende fortjenester av Norges sak».[6]
Han omkom i en flyulykke nær Glasgow Prestwick lufthavn i Skottland høsten 1948.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ For Danmark se Helge Knudsen: «Advarslen om 9. april: Forudsætninger og Motiver», Historie/Jyske Samlinger, ny rekke bind. 6, 1963.
- ^ Bjørn Bjørnsen:Det utrolige døgnet, Oslo: Gyldendal, 1990, s. 13ff.
- ^ a b Verdens Gang, 25. august 1948, s. 1.
- ^ Hans Fredrik Dahl: «Stang, Ulrich» Arkivert 28. oktober 2009 hos Wayback Machine., i Norsk krigsleksikon, Oslo: Cappelen, 1995, her fra NorgesLexi.
- ^ Halvor Tjønn: «Norge visste, ingen gjorde noe», Aftenposten, 14. juni 2005. Betydningen av Sas' meldinger er i ettertid omdiskutert, se Olav Riste: «Varsla før 9. april 1940», Aftenposten, 21. juni 2005.
- ^ Verdens Gang, 10. april 1948, s. 2.