Ulrich Stang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Ulrich Stang
Født20. januar 1887
Død23. oktober 1972 (85 år)
Beskjeftigelse Diplomat
Nasjonalitet Norge

Ulrich Herman Fredrik Stang (født 20. januar 1887 i Stavanger, død 23. oktober 1972) var en norsk diplomat.[1][2][3][4]

Han var sønn av kjøpmann Aimar (Annar) Theophil Herman Fredrik Stang (1857-98)[5] og Bertha Rønneberg (1859–1924) fra Stavanger,[6] hvis bror var høyesterettsadvokaten Hans Johndahl Rønneberg (1867 Stavanger-6. sept. 1941), som fra 1928 hadde vært Den norske frimurerordens stormester. Han ble cand.jur. 1911 og var et par år i ansettelse hos en fjern slektning, han skipsreder Jørgen Breder Stang (1874–1950). Fra 1914 var han tilknyttet utenrikstjenesten.

Han ble i 27. august 1948 dømt til 4 års tvangsarbeid, rettighetstap, tap av stillingen som legasjonsråd og inndragning av 15000 kroner. Han ble frifunnet for tiltalen om å ha holdt tilbake opplysninger om planene for invasjonen av Norge, men ble funnet skyldig i bistand til fienden.[7]

Posteringer[rediger | rediger kilde]

Stang var sekretær for Utenrikskommisjonen av 1919 som utredet status og videre retning for den norske utenrikstjeneste.[9]
Det var Stang som den 4. april 1940 mottok de første meldinger fra en nederlandsk militærattaché, om at Tyskland planla å angripe Norge, bekreftet den 7. april da Ulrich besøkte den danske legasjonen som kunne fortelle at flåten i Stettin skulle opp til Danmark og Norge.[11]
  • 1940–1945 sentraladministrasjonen i Oslo

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fødselsdato hentet fra gravferdsetaten i Oslo og familiegraven.
  2. ^ Legasjonsråd Ulrich Stang er død i Folk og Land den 11. november 1972.
  3. ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. 1995. s. 394. ISBN 8202141389. 
  4. ^ At han var fra Stavanger er nevnt i Folketellingen fra 1910 Arkivert 11. mars 2016 hos Wayback Machine. da han bodde i Balders gate 9 i Kristiania
  5. ^ Fødselsprotokoll
  6. ^ Det er Folketellingen 1900 for Stavanger som sier dette. Faren er ikke nevnt. De bodde i Engelsmindegaten 18.
  7. ^ «Ulrich Stang dømt til 4 års tvangsarbeid». Aftenposten Morgen. 28. august 1948. s. 1. «Forøvrig ble han funnet skyldig bl.a. i bistand til fienden ved sin ondartede propagandavirksomhet.» 
  8. ^ Ifølge 17de mai i Rio de Janeiro i Aftenposten den 18. juni 1914, var Stang sekretær ved konsulatet i Bahia. Dette bekreftes av Øvre Richter Frisch i reisebrevet Bahia, tobak og kakao på trykk i Aftenposten den 30. mai 1915
  9. ^ Innstilling fra Utenrikskommisjonen av 1919–1920. 2 : Organisasjon av Norges diplomatiske og konsulære representasjon fra 1920.
  10. ^ Den nye legationssekretær i Berlin i Aftenposten den 7. juli 1922.
  11. ^ Bjørn Bjørnsen omtaler Stang flere ganger i boka Det utrolige døgnet fra 1999.