Amplitudemodulasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Amplitudemodulasjon (AM) er en modulasjonsteknikk hvor amplituden til en bærebølge varierer direkte proporsjonalt med signalet som moduleres.

Ved AM sendes det en bærebølge som er en ren radiofrekvens. Når bærebølgen moduleres med hørbar lyd som toner, dannes radiosignaler til siden for bærebølgen som kalles sidebånd. En tone på 1000Hz danner radiosignal i sidebåndene 1000Hz over og under frekvensen til bærebølgen. Begge sidebåndene inneholder all lydinformasjon, så det er mulig å dempe bærebølgen og det ene sidebåndet. Da blir signalet enkelt sidebåndmodulering.

Animasjon av lyd, AM og FM-modulerte bærebølger.
Fig 1: Et lydsignal (øverst) kan bæres av en bærebølge med amplityde- eller frekvensmodulering.

Ved amplitudemodulasjon vil støy som lyn og gnister høres godt i mottakeren mens slik støy dempes ved frekvensmodulasjon.

Amplitudemodulasjon ble tidligere mye brukt som modulasjonsteknikk for blant annet kringkastingkort, mellom- og langbølge. Over hele verden er det en tendens til at AM-senderne på mellombølge erstattes av FMVHF og nyere digitale radioformater som DAB+ og nettradio.

I kommunikasjonsradioer var tidligere AM enerådende, men FM er brukt i stadig flere bånd. Fremdeles brukes AM på flyradiobåndet, men på de aller fleste lukkede samband, samt i maritim VHF og i helseradionettet brukes FM.