Berga arbeidsleir

Berga arbeidsleir (de:Berga an der Elster) var en tysk arbeidsleir i byen Berga/Elster i Landkreis Greiz under andre verdenskrig. Leiren var en underleir av konsentrasjonsleiren Buchenwald. Opprinnelig ble leiren brukt fra 1930-tallet som rekrutteringsleir for unge nasjonalsosialister, men i under andre verdenskrig ble leiren brukt som utryddelsesleir under «Vernichtung durch Arbeit» programmet (utryddelse via arbeid) under ledelse av unteroffizier Erwin Metz. Fangene ble hovedsakelig brukt til å grave tunneler til en underjordisk ammunisjonsfabrikk. Amerikanske krigsfanger ble sendt til leiren i 1945 og satt i arbeid, stikk i strid med Genèvekonvensjonene.

Forhistorien[rediger | rediger kilde]

Under Ardenneroffensiven ble 23 000 amerikanere tatt til fange etter et overraskende angrep av tyske styrker i desember 1944. Over 4 000 ble sendt til krigsfangeleiren Stalag IX-B sørøst for Bad Orb i Main-Kinzig-Kreis i Tyskland. I denne leiren ble fangene registrert med navn, grad, tjenestenummer og religion, og raskt ble jødene plukket ut. Tyskerne trengte 350 friske menn til tvangsarbeid i Berga, og disse skulle være jøder. Arbeiderne i Berga var inntil da kun fanger fra Buchenwald, men de var svake og ikke effektive nok. Da det ikke var nok jøder plukket tyskerne ut resten ut ifra utseende, de som lignet på jøder, så ut som bråkmakere, samt de som hadde jødelignende navn. De 350 ble sendt til Berga arbeidsleier tett stuet i lastevogner. Reisen tok flere dager, og de var uten mat drikke og reisen gikk uten stopp for avtrede. Vognene ble flere ganger angrepet av allierte fly, både med bomber og maskingevær. Toget ankom Berga 13. februar 1945.

Oppholdet i Berga[rediger | rediger kilde]

I Bergaleiren ble de amerikanske krigsfangene satt i arbeid med å grave 17 tunneler sammen med fanger fra Buchenwald, stikk i strid med Genèvekonvensjonene som forbyr bruk av fanger til tvangsarbeid. Tunnelene var i forbindelse med en underjordisk ammunisjonsfabrikk, og noen av dem gikk hele 45 meter under overflaten. Grunnet underernæring, mishandling fra fangevokterne og kulde, døde 37 av de amerikanske fangene under det korte oppholdet. Morton Goldstein var en som prøvde å rømme fra leiren, men ble raskt tatt. Han ble ført bort til en murvegg og skutt på kort hold i hodet av Erwin Metz. Liket ble så pepret med kuler av vaktene. De tre fangene Hans Kasten, Joe Littel og Ernst Sinner klarte å rømme under et flyangrep fra allierte fly. De var kun noen få dager på frifot, da de ble arrestert da de prøvde å tigge mat i en nærliggende by. De ble ført til Buchenwald og satt i arrestceller. De ble frigjort sammen med resten av fangene i konsentrasjonsleiren da amerikanske styrker kort tid etter kom til leiren.

Frigjøringen[rediger | rediger kilde]

Alle fangene i Berga, inkludert de gjenlevende 300 amerikanske krigsfangene, ble beordret til å forlate leiren 4. april 1945, under to måneder etter at amerikanerne ankom. Allierte styrker nærmet seg leiren, og fangene ble evakuert til fots på noe som endte opp som en dødsmarsj. De gikk i to og en halv uke før ble de frigjort, og i løpet av denne tiden omkom ytterlige 36 amerikanske fanger. Fangene ble frigjort i to grupper, de første av 90th Infantry Division 20. april, og resten 23. april av 11th Armored Division. Da amerikanerne ankom Berga veide de fleste rundt 75 kilo, mens ved frigjøringen 10 uker senere veide de fleste i underkant av 40 kilo.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Bergaleiren hadde den høyeste dødsprosenten blant amerikanske fanger under andre verdenskrig, hele 21 prosent (73 mann). De døde i Bergaleiren utgjorde hele seks prosent av antall døde amerikanske krigsfanger under krigen. Likevel ble leirens eksistens ikke offentlig kjent før mange år etter. Det ble gjort undersøkelser av amerikanske krigsforbryteretterforskere i War Crimes Investigation Team 6822 i Berga fra 31. mai 1945. Etterforskerne intervjuet også flere av de overlevende i tiden mai-juni 1945. En del av de overlevende ønsket ikke å fortelle om opplevelsene i ettertid, mens andre måtte underskrive på å holde informasjon om fangenskapet hemmelig. En slektning av de omkomne kontaktet US Army for opplysninger, men fikk brev tilbake fra generalmajor Edward F. Witsell hvor det ble skrevet at det ikke fantes kjennskap om noen tysk fangeleir i Berga.

Historien om de 350 i fangeleiren begynte først å bli kjent for allmennheten i 1983 da Bernard Melnick, en overlevende fra leiren, ble intervjuet av en avis i Florida. Med det påfølgende fallet av Berlinmuren og frigjøring av hemmeligstemplede dokumenter, kom hele historien tilslutt frem etter mange år, blant annet igjennom bøker og dokumentarfilmer.

De to ansvarlige tyske nasjonalsosialistene i leiren, kompanisjef hauptmann Ludwig Merz og kommandant Erwin Metz ble arrestert 23. april 1945 og 19. juni 1945. De ble stilt for retten i september 1946 for tre tilfeller av «Violation of the Laws of War» (brudd på krigens regler) for blant annet drap og mishandling av krigsfanger. Ingen av de overlevende amerikanske krigsfangene ble stilt som vitner. Metz og Merz ble begge dømt til døden ved henging 15. oktober 1946. Straffene ble i 1948 omgjort til livstid for Metz og fem år for Merz. Begge slapp ut av fengsel på 1950-tallet.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Mitchell G. Bard: Forgotten Victims: The Abandonment Of Americans In Hitler's Camps, Westview Press, 1996 ISBN 0813330645
Roger Cohen: Soldiers and Slaves: American POWs Trapped by the Nazis' Final Gamble, 2006 ISBN 0385722311

Filmer[rediger | rediger kilde]

2003: Berga: Soldiers of Another War (dokumentar)
2011: National Geographic Explorer - Hitler's G.I. Death Camp, sesong 26, episode 9 (dokumentar)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) KZ-Außenlager Berga/Elster – kategori av bilder, video eller lyd på Commons