Hopp til innhold

Benedict Joseph Flaget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Benedict Joseph Flaget
Født7. nov. 1763[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Saint-Julien-de-Coppel[2]
Død11. feb. 1850[1][2]Rediger på Wikidata (86 år)
Louisville[2]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1788–), katolsk biskop (1810–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop (1808–1832)
  • biskop (1833–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
GravlagtLouisville
Cathedral of the Assumption[5]
Signatur
Benedict Joseph Flagets signatur
Benedict Joseph Flaget på Commons

Benedict Joseph Flaget S.S. (opprinnelig Benoît-Joseph Flaget; født 7. november 1763 i Contournat i provinsen Auvergne i Frankrike, død 11. februar 1850) var en franskfødt katolsk biskop i USA. Han tjente som biskop av Bardstown mellom 1808 og 1839. Da bispesetet ble overført til Louisville i 1839, ble han biskop av bispedømmet Louisville der han virket fra 1839 til 1850.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Flagete fødested Contournat er senere blitt del av kommunen Saint-Julien-de-Coppel. Han ble foreldreløs i en tidlig alder, og han og søsknene ble oppdratt av sin tante på morssiden, hjulpet av deres farbror, en kannik ved kollegialkirken i Billom.[6] I en alder av 17 år gikk han inn i sulpicianernes presteorden i Clermont-Ferrand.

Prest

[rediger | rediger kilde]

Han ble ordinert til prest 1. juni 1788. Fader Flaget underviste deretter i teologi i to år ved universitetet i Nantes, og hadde snart samme stilling ved presteseminaret i Angers, inntil disse institusjonene ble stengt av Den franske revolusjon.

Tidlig menighetsarbeid i Amerika

[rediger | rediger kilde]

I januar 1792 seilte Flaget fra Bordeaux sammen med sulpicianeren John Baptist Mary David, og den daværende sekulære diakon Stephen Badin hvis studier for prestedømmet var blitt avbrutt av revolusjonen. De nådde Philadelphia den 26. mars og fortsatte til Baltimore, og ankom der den 29. mars. Etter bare to måneder i Amerika sendte biskopen av Baltimore, John Carroll, ham til Fort Vincennes i Indianaterritoriet for å bemanne St. Francis Xavier-kirken, grunnlagt av jesuittmisjonærer i 1748, før deres undertrykkelse og utvisning av britiske styrker i 1763. Det var et betydelig antall franske nybyggere, og misjonen som hadde gått uten bosatt prest i flere tiår.[7]

Flaget reiste vestover i vogn på vei gjennom Alleghenyfjellene til Fort Pitt, området nå kjent som Pittsburgh i Pennsylvania. Et brev fra biskop Carroll ga ham en introduksjon til general «Mad» Anthony Wayne. Reisen skulle foregå med flatbunnet båt nedover Ohioelven, men på grunn av lav vannstand ble han på Fort Pitt i noen måneder. Mens han var der, lærte han seg engelsk og tok seg av de som ble rammet av et kopperutbrudd i området. Flaget forlot Pittsburgh i november og reiste nedover Ohio River til Falls of the Ohio (Louisville), hvorfra han fortsatte på sin reise til Fort Vincennes sammen med George Rogers Clark. De nådde fortet 21. desember 1792.[8]

På Vincennes etablerte fader Flaget, i tillegg til det sjelesørgeriske arbeidet, en skole og et bibliotek i kirken (nå Old Cathedral and Library), de eldste utdanningsinstitusjonene i Indiana.[9] På Vincennes tjente han katolikkene i det lille sognet. Også her pleiet han de syke da det i 1793 brøt ut kopper blant nybyggerne og miamistammen som bodde i de samme områder. Flaget ble selv syk, men ble frisk.

Flaget ble tilbakekalt av sine overordnede til Baltimore og reiste 23. april 1795 til Kaskaskia og deretter nedover elven til New Orleans, og seilte derfra til Baltimore. Han underviste i geografi og fransk ved Georgetown College de neste tre årene.[8] En av elevene hans var den fremtidige biskop av Boston, Benedict Joseph Fenwick.

I Cuba 1798 til 1801

[rediger | rediger kilde]

Flaget forlot Baltimore med to kolleger i 1798 på vei til Cuba som en del av et sulpicianeroppdrag for å etablere en høyskole på den øya. De ble imidlertid møtt med motstand fra de lokale bispedømmets administratorer, og var ikke i stand til å feire messe i Havana. Under det oppholdet fikk han gulfeber og ble etterlatt da de andre sulpicianerne bestemte seg for å returnere til USA. Han kom seg, og fungerte som lærer for sønnen til en velstående spanjol. Senere, etter erkebiskopen av Havanas død ga dekanen ved katedralen ham tillatelse til å feire messe i kapusinerbrødrenes kirke. Flaget lærte seg spansk under oppholdet.

Mens han var på Cuba, var Louis Philippe av Frankrike og hans to brødre kommet dit i landflyktighet. Flyktningearistokratene ble venner med sin franskmann, Flaget, i 1800.[10] Dette var en godhet som Louis Philippe husket og returnerte da han senere besteg Frankrikes trone som konge.[6]

Tilbake i USA

[rediger | rediger kilde]

Flaget returnerte til Baltimore i november 1801. Han hadde med seg 23 unge spanjoler som han hadde rekruttert til å studere ved Georgetown College. Deretter tilbrakte han de neste årene i forskjellige stillinger ved den skolen.[6]

I 1821 la han ut på et besøk til Tennessee, og kjøpte eiendom i Nashville for den første katolske kirken der.[11] Flaget feiret den første katolske messen i Nashville hjemme hos den revolusjonære krigspatriot og offiser kaptein Timothy Demonbreun.

Biskop Flaget

Biskop av Bardstown

[rediger | rediger kilde]

Flaget ble utnevnt av Den hellige stol som den første biskop av det nyetablerte bispedømmet Bardstown den 8. april 1808. Dette var det største bispedømmet som noen gang er blitt dannet i USA og omfattet et område som nå dekker ti moderne stater, blant dem Kentucky, Ohio, Tennessee, Michigan, Indiana og andre. I 2022 omfattet dette området 35 bispedømmer. Biskop Flaget motsatte seg imidlertid kraftig utnevnelsen og reiste til Frankrike i et forsøk på å få utnevnelsen omgjort. Han mislyktes i dette forsøket.[12]

På hjemreisen til USA tok biskop Flaget med seg andre tidlige sulpicianermisjonærer til Amerika: Simon Bruté, Guy Ignatius Chabrat, Anthony Deydier, James Derigaud og Julian Romeuf. De to første ble også biskoper i Amerika. Ved hans ankomst ble Flaget viet til biskop av erkebiskop Carroll 4. november 1810[8] i en seremoni ved Baltimore Cathedral.

Ved tiltredelsen året etter ble Flaget ansvarlig for sjelesorgen helt frem til det som da var USAs vestgrense, med bistand av kun syv prester. I 1814, da det ikke var noen anglikansk prest i St. Louis, ba George Rogers Clark, en høyt æret militærleder i det nordvestlige pionérområdet under den amerikanske uavhengighetskrigen, sin gamle venn Flaget om å døpe de tre eldste barna hans.[13]

Biskop Flaget fortsatte med å bygge St. Joseph Cathedral i Bardstown som sentrum for bispedømmet og et seminar for å utdanne det presteskap som var nødvendig for å utføre bispedømmets arbeid. Han var en av bare to biskoper av Bardstown (den andre var John Baptist Mary David), men etter at bispedømmet ble flyttet til Louisville, ble Bardstown til titulærbispedømme.

I 1817 var biskop Flaget i stand til å avgi presteskap til å ta seg av de franske og indianere som bodde rundt De store sjøene. Han begynte også å etablere menigheter i Indiana og Michigan.

I 1819 foreslo han for Den hellige kongregasjon for troens utbredelse (som hadde tilsyn med den amerikanske kirke som misjonsområde) en oppdeling av hans store bispedømme. Til slutt ble bispedømmet oppdelt. Med den første avdelingen oppstod bispedømmet Cincinnati. Flaget var den viktigste konsekratoren til det nye bispedømmets første biskop, Edward Dominic Fenwick, O.P. Hans råd ble også søkt av kongregasjonen i internasjonale spørsmål, for eksempel å løse en tvist mellom de kanadiske sulpicianere og erkebiskopen av Quebec.

Flaget deltok på den første provinsialsynode holdt av de amerikanske biskopene i Baltimore for å organisere den katolske kirke som den begynte å etablere seg i den nye nasjonen.

Fratreden - og igjen tiltreden...

[rediger | rediger kilde]

Utslitt av dette og hans øvrige arbeid søkte han på grunn av sin dårlige helse sin avskjed som biskop, noe som ble akseptert med virkning fra 7. mai 1832. Oppstandelsen over dette var imidlertid så stor fra både presteskapet og legfolket i bispedømmet at han ble gjenutnevnt til stillingen den 17. mars 1833.[12]

Fra Bardstown til Louisville

[rediger | rediger kilde]

Bardstown bispedømme ble senere overført til Louisville i Kentucky 13. februar 1841, og ble til bispedømmet Louisville.

Under et kolerautbrudd i 1833 vakte Flagets omsorg for de rammede av alle klasser og trosbekjennelser generell beundring. I 1834 mottok han en ny koadjutorbiskop, Guy Ignatius Chabrat, S.S., som Flaget selv hadde rekruttert fra et sulpicianerseminar i Frankrike i 1811 og deretter ordinert. Året etter reiste Flaget til Europa, der han forble til 1839. Ved avreisen hadde han opprettet fire høyskoler, et stort barnehjem og sykehjem, elleve akademier for jenter og innført tre kongregasjoner ordenssøstre og fire mannsordener.

Etter hjemkomsten hjalp han trappistene med å etablere deres første vellykkede klostergrunnleggelse i landet i sitt bispedømme.[12]

Chabret gikk av som koadjutor i 1847, og Flaget ble selv sengeliggende de siste årene av sitt liv.

Han døde 11. februar 1850,[14] og ble begravet to dager senere, etter en requiemmesse feiret av hans nye koadjutorbiskop, Martin John Spalding, med prekenen holdt av biskop Purcell.[15] Han ble gravlagt i underkrypten i Cathedral of the Assumption i Louisville i Kentucky.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Martin John Spalding: Life, Times and Character of Benedict Joseph Flaget, Louisville, 1852
  • John Gilmary Shea: History of the Catholic Church in the United States, New York, 1904
  • Ben J Webb: The Centenary of Catholicity in Kentucky, Louisville, 1884
  • Joseph Herman Schauinger: Cathedrals In The Wilderness: The Story Of Benedict Joseph Flaget, Bruce, 1952, 334 s.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Benedict-Joseph-Flaget, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d archive.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, oppført som Benoît Joseph Flaget, BNF-ID 12005652j[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 6943084, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Spalding, Martin John. Sketches of the life, times and character of the Rt. Rev. Benedict Joseph Flaget, First Bishop of Louisville, 1852
  7. ^ History of the Old Cathedral, Basilica of St. Francis Xavier Arkivert 5. mars 2010 hos Wayback Machine. Arkivert 2010-03-05 hos Wayback Machine
  8. ^ a b c Maes, Camillus. "Benedict Joseph Flaget." The Catholic Encyclopedia. Vol. 6. New York: Robert Appleton Company, 1909. 6. oktober 2014
  9. ^ History
  10. ^ The Charleston (West Virginia) Daily Mail, December 21, 1930, page 41
  11. ^ New Advent - Nashville, TN
  12. ^ a b c Virtual American Biographies Arkivert 2011-06-12 hos Wayback Machine
  13. ^ Mussulman, Joseph. "Deists in the 'Wilderness'", Discovering Rogers and Clark, December 2013
  14. ^ "Past Bishops of Diocese and Archdiocese of Louisville", Archdiocese of Louisville
  15. ^ The Milwaukee Sentinel And Gazette, February 26, 1850
  16. ^ flaget, lest 20. mai 2022

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Benedict_Joseph_Flaget&oldid=23470302»