Apologet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Apologet (av gresk απολογητής «forsvarer», απολογία «forsvarstale», jfr. engelsk apology) er et uttrykk som i dag brukes om personer som forsvarer en lære eller ideologi ved hjelp av intellektuelle eller vitenskapelige argumenter.

Opprinnelig var apologeter juridiske tjenestemenn i de greske bystatene.

Fédéric Morel brukte i verket Corpus Apologetarum (1616) uttrykket «apologetisk» om tekster fra rundt 300-tallet e.Kr., som forsvarte kristentroen mot angrep fra tilhengere av andre religioner og filosofiske retninger. Prudentius Maran videreførte begrepsbruken i en utgave fra 1742, det samme gjorde andre utgivere, og uttrykket «apologet» brukt om teologer og filosofer som forsvarer kristen tro mot angrep festet seg.

Apologetikk er en teologisk displin som forsvarer troen mot ikke-religiøse argumenter. Allerede før de første kristne apologetene fantes det jøder som forsvarte den jødiske religionen, og en kan snakke om en selvstendig jødisk apologetikk.

Apologeter fra oldkirkelig tid[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Norbert Brox, Kurt Niederwimmer, Horacio E. Lona, Ferdinand R. Prostmeier, Jörg Ulrich (red.): Kommentar zu frühchristlichen Apologeten (KfA), 12 bind. Herder, Freiburg im Breisgau og annet, 2001ff
  • Adolf Jülicher: «Apologeten». I Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE). Bind II,1, Stuttgart 1895, sp. 166 f.