Barkteger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Barkteger
Barkteger
Vitenskapelig(e)
navn
:
Aradidae
Norsk(e) navn: Barkteger
Hører til: Pentatomomorpha,
teger,
nebbmunner
Antall arter: Norge: 16
Europa: 54
Verden: 1 800
Habitat: på bark, gamle trær eller ved- og tømmerstabler. Under løv på skogbunnen.
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:
  • Aneurus
  • Aradus
  • Calisius
  • Iralunelus
  • Mezira
  • Quilnus

Barkteger (Aradidae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er i Norge funnet omtrent 16 arter av barkteger.

Utseende[rediger | rediger kilde]

nymfestadie av Furubarktegen Aradus cinnamomeus i barken på et furutre.

Barkteger er ganske små, flate, litt ovale og har ofte farger i svart, brunt eller rødbrunt. De er mellom 0,3 mm. og 4,5 mm. Huden (kutikula) er ujevn, kornet eller har små utvekster. Antennene er jevntykke eller gjerne noe utvidet mot spissen. Endel av artene mangler vinger som voksne.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De finnes i skog eller nær steder det er trær. Disse tegene lever på eller nær trestammer, tømmer og vedstabler, på mange ulike leveområder (habitat). De lever under barken på gamle trær, gjerne eldre skadde trær med løs gammel bark. Den flate kroppsformen gjør at de lett kan bevege seg under løs bark, fargene gjør at de går i ett med stammene de lever på. Mange arter er avhengige av gammel skog og er i dag truet fordi moderne skogbruk gjør slik skog sjelden. Et eksempel fra Norge er arten Mezira tremulae som trenger gamle, døde osper. Noen arter kan leve på skogbunnen.

Barkteger er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler. Barktegene finnes vanligvis på soppangrepne, døde stammer og trolig lever de fleste artene av sopp. Furubarktegen (Aradus cinnamoneus) er uvanlig i og med at den angriper levende trær og kan gjøre en del skade på furutrær.

Eggene legges under bark på trær eller blant visne blad.

Barkteger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Systematisk Inndeling / europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Barkteger tilhører nebbmunnene har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Nebbmunner lever av plantesaft fra planter og trær, men noen også som rovdyr (ikke barkteger), der de suger ut kroppsveske fra andre dyr. Foruten tegene består nebbmunnene av plantesugere (Homoptera).

Familien barkteger er systematisk plassert i gruppen Pentatomomorpha, sammen med den lille, tropiske familien Termitaphididae. Det viktigste fellestrekket for de to familiene er at begge har lange, opprullede stiletter (stikkeorganer) i sugesnabelen.

Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Treliste
  • Ekte insekter (Ectognatha)
    • Vingede insekter (Pterygota)
      • Neoptera («nyvinger»)
        • Nebbmunner (Hemiptera)
          • delgruppe Plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
          • delgruppe Teger (Heteroptera)
            • gruppe Pentatomomorpha
              • overfamilien Aradoidea
                • familien Barkteger (Aradidae)
                  • underfamilien Aneurinae
                  • underfamilien Aradinae
                    • slekten Aradus Fabricius, 1803
                      • Aradus angularis J. Sahlberg 1886 – funnet i Sverige og Finland
                      • Aradus annulicornis Fabricius, 1803 – funnet i Finland
                      • Aradus aterrimus Fieber 1864 – funnet i Sverige og Finland
                      • Aradus betulae (Linnaeus 1758) – i Norge
                      • Aradus betulinus Fallén 1807 – i Norge
                      • Aradus bimaculatus Reuter 1872 – funnet i Sverige og Finland
                      • Aradus brenskei Reuter 1884
                      • Aradus brevicollis Fallén 1807 – i Norge
                      • Aradus canariensis Kormilev 1954
                      • Aradus caucasicus Kolenati 1857
                      • Aradus cedri Puton 1873
                      • Furubarktege Aradus cinnamomeus Panzer 1806 – i Norge
                      • Aradus conspicuus Herrich-Schaeffer 1835 – i Norge
                      • Aradus corticalis (Linnaeus 1758) – i Norge
                      • Aradus crenaticollis R.F. Sahlberg 1848 – i Norge
                      • Aradus depressus (Fabricius 1794) – i Norge
                      • Aradus dissimilis A. Costa 1847
                      • Aradus distinctus Fieber 1860
                      • Aradus erosus Fallén 1807 – i Norge
                      • Aradus flavicornis Dalman 1823
                      • Aradus frigidus Kiritshenko 1913 – funnet i Sverige
                      • Aradus graecus Heiss 1997
                      • Aradus horvathi Vásárhelyi 1984
                      • Aradus krueperi Reuter 1884
                      • Aradus kuthyi Horváth 1899
                      • Aradus laeviusculus Reuter 1875 – i Norge
                      • Aradus lauri Noualhier 1893
                      • Aradus lugubris Fallén 1807 – i Norge
                      • Aradus mirus Bergroth 1894
                      • Aradus montandoni Reuter 1885
                      • Aradus nemtschinowae Jakovlev 1889
                      • Aradus obscurus Vásárhelyi 1988
                      • Aradus obtectus Vásárhelyi 1988 – i Norge
                      • Aradus pallescens Herrich-Schaeffer 1840
                      • Aradus pictus Baerensprung 1859
                      • Aradus reuterianus Puton 1875
                      • Aradus ribauti Wagner 1956
                      • Aradus serbicus Horváth 1888
                      • Aradus signaticornis R.F. Sahlberg 1848 – funnet i Sverige og Finland
                      • Aradus somcheticus Kiritshenko 1913
                      • Aradus stenopterus Bergroth 1887
                      • Aradus tauricus Jakovlev 1907
                      • Aradus truncatus Fieber 1860 – i Norge
                      • Aradus versicolor Herrich-Schaeffer 1835
                    • slekten Quilnus Stål, 1873
                      • Quilnus discedens (Horváth 1911)
                      • Quilnus mediterraneus Heiss 1989
                      • Quilnus parvicollis (Stål 1873)
                      • Quilnus subsimilis (Horváth 1911)
                  • underfamilien Calisiinae
                  • underfamilien Carventinae – ikke i Europa
                  • underfamilien Chinamyersiinae – ikke i Europa
                  • underfamilien Isoderminae – ikke i Europa
                  • underfamilien Mezirinae
                    • slekten Mezira Amyot & Audinet-Serville, 1843
                      • Mezira tremulae (Germar 1822) – i Norge, på gamle osper, truet
                  • underfamilien Prosympiestinae – ikke i Europa

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Coulianos, C.-C. 1998. Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norv. Ser.B 45 (1-2), side 11-39
  • Fauna Europaea - Europas fauna, arter og utbredelseskart.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]