Hopp til innhold

Baltika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For bryggeriet, se Baltika (bryggeri)
Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. Røde, oransje og rosa områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. Grønne områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år. Brungrønne områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. Brun sirkel er tidligere vulkaner med alder i kursiv. Gult område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen.
Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå, mørk-rosa og mørk grønne områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for om lag 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den sentralbelarusiske sutursone, som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for om lag 200 millioner år siden.
Baltica for 550 millioner år siden (grønn), i sin typiske posisjon mellom Laurentia (rød) og Sibiria (rosa)

Baltika, engelsk Baltica, var en sammensatt kontinentplate og etter hvert et kontinent som opstod for anslagsvis 2,5 milliarder år siden, men i flere steg med sammenføyning av mange ulike småplater over mange hundre millioner år i første halvdel av proterozoikum. Baltika var blant kjerneplatene i Jordens første superkontinent, Columbia, og hang i svært lang tid sammen med den nordamerikanske Laurentia-platen via Grønland. Men Baltika rev seg løs fra superkontinentet Rodinia i ved overgangen til kambrium. I devon støtte den igjen sammen med Laurentia og dannet et middels stort superkontinent – Old Red-kontinentet (Euramerika). Baltika samsvarer med dagens Skandinavia og Baltikum, og begrepet brukes av og til om hele det østeuropeiske kraton inklusive dagens Belarus Ukraina og Russland øst til Ural. I 80-85 prosent av kontinentets eksistenstid har det hengt fysisk sammen med Grønland og Nord-Amerika, men ikke i dag.

De restene av platen som idag ligger oppe i dagen, kalles det Baltiske skjold og utgjør grunnfjellet i Norge, Sverige, Finland, Karelen og Kolahalvøya. Mot vest grenser Baltika til den kaledonske fjellkjede, som er noe yngre. De eldste bergartene i Norge finnes i Lofoten og Øst-Finnmarks grunnfjellsområde og er mer enn 2800 millioner år gamle, mens Kolahalvøya og Finland har enda eldre grunnfjell. Lenger mot sør og øst dekkes Baltika av et dekke av yngre bergarter og sedimenter og her danner Baltika en idag underjordisk plattform.

Baltika gjennomgikk minst tre sykler av fjellkjededannelse og dannelse av ny jordskorpe.

Paleogeografi

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]