Rodinia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodina dannes av restene av Columbia.

Rodinia (av russisk Родина, Moderland), er et tidligere superkontinent som trolig eksisterte for 1300 - 700 millioner år siden - altså fra midtre til nyere proterozoikum. Det ble dannet av Laurasia, Baltika og Amazonia, som var restene av det forrige superkontinentet Columbia. Videre omattet kollisjonen også trolig Sao Francisco-skjoldet, Kongoskjoldet og Kalahariskjoldet. Rodina-kontinentet lå hovedsakelig sør for ekvator, nedover mot sydpolen.

Under dannelsen av Rodina da Amazonia- og Baltika-platene kolliderte, skjedde det en tilhørende fjellkjededannelse langs kollisjonssonen som dannet fjellkjeder i nordøstre Brasil, og Det sveko-norvegiske grunnfjellet i dagens sørlige Norge og Sverige. De ca 1 milliard år gamle grunnfjellsområdene i Agder, Telemark og Sør-Sverige er resultatene av denne kollisjonen. Kollisjonspregede hendelser for 1,3 - 1,0 milliard år siden omfattet også blant annet Bangweuluskjoldet i dagens sentrale Afrika og det store Kalahariskjoldet i Sørlige Afrika (Kongo-plateformasjonene), med innslag av øybuemagmatisme.[1]

For mindre enn 1 mrd år siden (antakelig 850 - 630 millioner år) brakk Rodina opp og dannet riftsoner som etter hvert utviklet seg til små havområder. Kontinentet delte seg i Gondwana, Laurentia (Nord-Amerika), Siberia (Sibir), Baltica (Skandinavia), samt den lille platen Avalonia (England og deler av Belgia).

Det er kjent påfølgende, trolig lokale kollisjonshendelser for anslagsvis 750 millioner år siden.[2] For omkring 600 millioner år siden var restene av kontinentet dekket av isbreer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ R. E. Hanson, «Proterozoic geochronology and tectonic evolution of southern Africa», Geological Society, London, spesialutgave 2003, nummer 206, side 427-463.
  2. ^ R. E. Hanson, «Proterozoic geochronology and tectonic evolution of southern Africa», Geological Society, London, spesialutgave 2003, nummer 206, side 427-463.

Litteratur[rediger | rediger kilde]