Baetis bundyae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Baetis bundyae
Nomenklatur
Baetis bundyae
Lehmkhul, 1973
Populærnavn
-
Hører til
små-, strøm-
  eller bekkedøgnfluer,
døgnfluer,
insekter
Økologi
Habitat: i og ved bekker, elver
Utbredelse: Norge,
Nord-Amerika

Baetis bundyae er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Baetis bundyae har en nordlig utbredelse i Europa og Nord-Amerika. Den finnes helt nord og i fjellet i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Voksne (imago)[rediger | rediger kilde]

Kroppen er 5-8 millimeter lang. Kroppen er olivengrønn. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Bakvingen er liten, mye mindre enn framvingen, den er fint oval på form. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci).

Nymfer/larver[rediger | rediger kilde]

Nymfene er mellom 6-8 millimeter lang. Den har tre haletråder, som er kortere enn kroppen, og den miderste er litt kortere en de to på siden. Haletrådene har ikke noe mørkt bånd. Den midterste haletråden har små korte hår ut til hver side. De to ytre haletrådene har bare hår på innsiden. Beinas kloledd har ikke små fine hår på hver klospiss. Låret (femur) er besatt av små svarte pigger (krever god forstørrelse for å se). Bakkroppen har mer uskarpe tegninger. Det er sju par små bladformede gjeller bokover på siden av bakkroppen, de er tre til fire ganger så lange som de er brede.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Baetis bundyae finnes i små bekker og større elver med rennende vann. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 1 år.

Baetis bundyae tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk).

De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Baetis bundyae er listet som en norsk art i Aquatic insects of North Europe.[1], men den mangler i Limnofauna Norvegica[2]. Begge publikasjonene er fra 1996 og gir oversikt over norske døgnfluer. På grunn av at arten nokså nylig ble beskrevet (1973), samtidig som den er svært lik innsjø smådøgnflue (Baetis macani) er det sannsynlig at en del av det norske materialet av innsjø smådøgnflue i virkeligheten er Baetis bundyae[3].

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Engblom. 1996.
  2. ^ Aagaard & Dolmen 1996.
  3. ^ Artsdatabanken: Utredning for Artsdatabanken 1. Opprettelse av norsk artstesuarus. 12.-13. april 2005. (pdf-fil[død lenke] - besøksdato: 20. september 2009)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arnekleiv, Jo Vegar. 1995. Døgnfluelarver. Norsk entomologisk forening, Norske Insekttabeller nr. 14, 45 sider.
  • Aagaard, K. & Dolmen, D. 1996. Limnofauna Norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir Forlag, Trondheim.
  • Engblom, E. 1996. Ephemeroptera, Mayflies. In A. Nilsson (ed.) Aquatic insects of North Europe. A taxonomic handbook. Vol 1: 13-53. Apollo Books, Stenstrup.
  • Johansen, G.O. og Lunde, V. 1993. Sjekkliste for norske døgnfluer (Ephemeroptera) med forslag til norske navn. Norsk entomologisk forening, InsektNytt 18(3-4), s. 19-22
  • Lehmkuhl, D. M. 1973. A new species of Baetis (Ephemeroptera) from ponds in the Canadian Arctic, with biological notes. – Can. Ent. 105: 343-346
  • Puthz, V. 1978. Ephemeroptera. Limnofauna Europaea, J. Illies (ed.). Fischer Verlag, Stuttgart. side 256 – 263.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]