FNs mål for bærekraftig utvikling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
FNs mål for bærekraftig utvikling
FNs verdensomspennende handlingsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen år 2030, kalt «Agenda 2030», består av 17 bærekraftige hovedmål. Bærekraftsmålene omtales som Sustainable Development Goals, SDGs på engelsk. Fargene i piktogrammene går igjen i et hjulformet symbol for planene. De ble vedtatt i 2015 og trådte i kraft året etter.

FNs mål for bærekraftig utvikling er De forente nasjoners (FN) felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. De består av 17 hovedmål og 169 delmål. Bærekraftsmålene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Målene ble laget på en demokratisk måte gjennom innspill fra land over hele verden og over sju millioner mennesker fikk sagt sin mening gjennom en spørreundersøkelse. Et av hovedprinsippene i mål for bærekraftig utvikling er at ingen skal utelates (på engelsk omtalt som leaving no one behind). Ekskluderte grupper, som mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk, er høyt representert blant de som fortsatt lever i fattigdom.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

FNs tusenårsmål (engelsk: Millennium Development Goals) er regnet som en suksess. De har bidratt til mobilisering og partnerskap for fattigdomsbekjempelse, helse, likestilling og utdanning globalt.[2] Arvtakeren, FNs nye utviklingsmål (engelsk: Sustainable Development Goals) har høy prioritet og ble offisielt vedtatt under FNs hovedforsamling i 2015. 1. januar 2016 trådte FNs bærekraftige utviklingsmål i kraft. Disse målene er globale mål for å gjøre slutt på alle former for fattigdom. Det krever handling fra alle land, både rike og fattige for å oppnå målene. De er ikke juridisk bindene, men det er forventet at alle land skal ha eierskap til målene og etablere nasjonale rammeverk for å nå målene. Hvert land har hovedansvaret for å følge opp og vurdere fremdriften.[3]

Arbeidet[rediger | rediger kilde]

I motsetning til utformingen av tusenårsmålene, har FN ønsket en bred demokratisk prosess i utformingen av de nye målene. FN har blant annet stått for verdens største globale diskusjonsforum, arrangert møter i nesten 100 land og samlet inn stemmer fra rundt 4,5 millioner mennesker i verdens største spørreundersøkelse.[4] På denne måten har mer enn syv millioner mennesker bidratt med forslag til mål.[5]

I tillegg til å henvende seg direkte til folket, ble blant annet totalt 70 forskjellige land delt i arbeidsgrupper for å lage sine egne forslag til utviklingsmål på RIO+20 – konferansen i 2012. Norge har delt plassen i gruppe med Danmark og Irland.[4] Utkastene ble lagt frem og presentert høsten 2014, som resulterte i en synteserapport fra FNs generalsekretær Ban Ki-moon i desember 2014, der 17 mål og 169 delmål ble presentert.[2]

I de mellomstatlige forhandlingene som pågår i etterkant av rapporten preges av bred støtte til de 17 målene fra flertallet av medlemsland.[2] Samtidig har flere land, deriblant Norge, lagt vekt på en ny gjennomgang og kvalitetssikring av delmålene en gang til,[2] for å sørge for at de er målbare og mulig å følge opp i tråd med internasjonale standarder.[2]

Forhandlingene har ikke vært enkle, blant annet har det vært stor diskusjon om demokrati skulle være et av punktene.[6]

FNs mål for bærekraftig utvikling er blitt kritisert.[7] Hovedvekten ligger på de mange delmålene. I motsetning til tusenårsmålene som lett kunne oppsummeres og huskes, er det nå 17 nye mål og 169 delmål. Kritikken går blant annet inn på om dette kan være for mange, samt om det kan bli vanskelig å måle. Det er også uenighet rundt hvordan man kan nå de forskjellige målene.[7]

FNs 17 mål for bærekraftig utvikling[5][rediger | rediger kilde]

Sustainable Development Goal 1.png

1. Utrydde all fattigdom.

Sustainable Development Goal 2.png

2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk.

Sustainable Development Goal 3.png

3. Sikre og fremme god helse for alle.

Sustainable Development Goal 4.png

4. Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.

Sustainable Development Goal 5.png

5. Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter.

Sustainable Development Goal 6.png

6. Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle.

Sustainable Development Goal 7.png

7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til.

Sustainable Development Goal 8.png

8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Sustainable Development Goal 9.png

9. Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.

Sustainable Development Goal 10.png

10. Redusere ulikhet i og mellom land.

Sustainable Development Goal 11.png

11. Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.

Sustainable Development Goal 12.png

12. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon.

Sustainable Development Goal 13.png

13. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene.

Sustainable Development Goal 14.png

14. Bevare og bruke hav- og marine ressurser på en bærekraftig måte.

Sustainable Development Goal 15.png

15. Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon.

Sustainable Development Goal 16.png

16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå.

Sustainable Development Goal 17.png

17. Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

FNs mål for bærekraftig utvikling i Norge[rediger | rediger kilde]

FNs utviklingsmål er ikke bare for fattige land, men for alle land i hele verden. Norge er et velstående land med lite forskjeller. Likevel er det mål som det også fokuseres på her. Målene Norge har som høyeste prioritet er: utdanning, helse, utvikling i privatsektoren. skape arbeidsplasser, klima (fornybar energi) og humanitær hjelp. I tillegg styrer følgende forvaltningssektorer utviklingssamarbeidet: likestilling, menneskerettigheter, klimaendringer og korrupsjon. Norges diplomatiske og konsulære oppdrag er viktige frontlinjespillere. Oppdrag som allerede er engasjert i utviklingssamarbeid. Oppdrag som har fått mandat til å utføre andre oppgaver enn tradisjonelt utviklingssamarbeid har tema prioriteringer som i mange til[8]feller er klart kompatible med utviklingsmålene. Generelt er det imidlertid for tidlig for å fastslå virkningen av utviklingsmålene på Norges internasjonalt samarbeid. Deres innflytelse vil bli synlig i løpet av tiden, og vil avhenge av tiden og ressurser investert i gjennomføringen av målene.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Våren 2020 kritiserte nasjonal- og kristenkonservative i Norge politikere som bærer jakkemerker med FNs angivelig «globalistiske» bærekraftssymbol i stedet for nasjonalflagg.[9][10][11]

Våren 2020 hevdet nasjonal- og kristenkonservative grupper i Norge at FN-planene representerer en farlig, overstatlig globalisme.[12] Motstanderne kritiserte spesielt norske politikere og kronprins Haakon som bærer jakkemerker med FNs regnbue-liknende bærekraftssymbol i stedet for nasjonalflagget.[9][13][10][11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «FNs bærekraftsmål». www.fn.no (norsk). Arkivert fra originalen 7. oktober 2017. Besøkt 10. september 2017. 
  2. ^ a b c d e Utenriksdepartementet (29. april 2014). «FNs nye mål for bærekraftig utvikling». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 2. oktober 2017. 
  3. ^ «United Nations sustainable development agenda». United Nations Sustainable Development (engelsk). Besøkt 10. september 2017. 
  4. ^ a b «Arbeidet med FNs bærekraftsmål». Arkivert fra originalen 4. november 2015. Besøkt 7. september 2015. 
  5. ^ a b «Dette er de nye bærekraftsmålene». Arkivert fra originalen 23. mai 2015. Besøkt 7. september 2015. 
  6. ^ «Tøff kamp om demokrati som nytt utviklingsmål». NoradDev (norsk). Besøkt 2. oktober 2017. 
  7. ^ a b «Blir de nye bærekraftsmålene bærekraftige?». RORG-samarbeidet;/root/class/object/article. Besøkt 2. oktober 2017. 
  8. ^ Børge, B. Jensen, S. (juli 2017). «One Year Closer: Norway’s progress towards the implementation of the 2030 Agenda for Sustainable Development» (PDF). Norwegian Ministry of Foreign Affairs. Besøkt 3. oktober 2017. 
  9. ^ a b Redaksjonen i resett.no 9. april 2020: Kronpris Haakons Agenda 2030-pin vekker reaksjoner: – Respekten for kongehuset er dalende
  10. ^ a b nettavisen.no 5. mai 2020: FN-pins setter sinnene
  11. ^ a b Bjørgulv K. Bjåen i Vårt Land 5. mai 2020: Strid om politisk pynt - krev flagg på frigjeringsdagen
  12. ^ Faktisk.no 6. mai 2020: Motstanden mot FN-nålen startet i ytterliggående miljøer
  13. ^ vg.no 30. april 2020: Ramsalt konge-kritikk fra kristen-høyre (kronikk av teolog Idar Kjølsvik )