Atle Merton
| Atle Merton | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. mai 1934[1] Flekkefjord | ||
| Død | 28. mars 2019[2] (84 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, filmskuespiller | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| IMDb | IMDb | ||
Atle Aschenbach Merton (født 5. mai 1934 i Flekkefjord, død 28. mars 2019[3] i Oslo) var en norsk skuespiller[4] og oversetter.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Teaterkarriere[rediger | rediger kilde]
Han var engasjert ved Folketeatret 1956–1959, Oslo Nye Teater 1959–1961, Trøndelag Teater 1961–1964 og Det norske teatret 1965–1967.[5]
Film og TV[rediger | rediger kilde]
Ved siden av teater spilte Merton ti film- og TV-roller i perioden 1954–1967. Han filmdebuterte i dramaet Cecilia, som Solvejg Eriksen regisserte og selv hadde skrevet manuset til.[4]
I 1958 hadde Atle Merton en hovedrolle i regissøren Edith Carlmars komedie Lån meg din kone. De andre hovedrollene ble spilt av Randi Kolstad, Sonja Wigert og Tore Foss.
Merton spilte en av de tre hovedrollene i Ung flukt (1959), som var den siste filmen Edith Carlmar regisserte. I Ung flukt fikk Liv Ullmann sin hovedrolledebut på film, og den tredje hovedrollen ble spilt av Rolf Søder. Filmen har fått tittelen The Wayward Girl på engelsk, og et rollebilde av Merton og Ullmann ble brukt av avisen The New York Times i 2011 i anledning at filmen skulle vises på et arrangement i New York.[6]
Hovedrolleinnehaver Toralv Maurstad omtaler Atle Merton i et intervju i VG 13. juli 2008 om innspillingen av filmen Line:
« Atle Merton spilte mitt motstykke, Laffen. Merton var på alle måter en fin fyr og en gentleman! Men han hadde ingen teatertrening i «lissom-slåssing». Og da vi skulle slåss i en scene fra en meget bedugget fest, dro han altså til. Og traff skikkelig! Det gjorde så vondt, og jeg ble så overrasket, at jeg faktisk gråt.»[7]
Filmografi[rediger | rediger kilde]
- 1954 – Cecilia
- 1955 – Bedre enn sitt rykte
- 1956 – Ektemann alene
- 1958 – Lån meg din kone
- 1959 – Ung flukt
- 1961 – Line
- 1962 – Nå gjør vi så...!
- 1967 – Det største spillet
Fjernsynsteatret[rediger | rediger kilde]
- 1961 – Går ut i kveld. Arne Skouens oversettelse av Harold Pinters A Night Out.
- 1964 – For å skjule sin nakenhet. Knut M. Hanssons oversettelse av Luigi Pirandellios skuespill Vestire gli ignudi.[8]
Familie[rediger | rediger kilde]
Atle Merton var sønn av maleren Erling Merton, født Aschenbach (1898–1967) og Veslemøy født Søyland (1905–1960).[9] Han var bror av maleren Annelene Veslemøy Merton (1944–), gift med møbeldesigneren og industridesigneren Terje Meyer (1942–2020).[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ sceneweb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, besøkt 3. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Minneside for Atle Aschenbach Merton». jolstad.vareminnesider.no. Besøkt 9. april 2019.
- ^ a b «Atle Merton». IMDb.com. Besøkt 12. juni 2016.
- ^ «Atle Merton». Sceneweb. Besøkt 12. juni 2016.
- ^ «The Week Ahead - April 24-30, 2011». The New York Times. 18.06.2016.
- ^ «Toralvs nesestyver». Verdens Gang. 18.06.2016.
- ^ «"For å skjule sin nakenhet." Fjernsynsteatret (1964). Tilgjengelig på www.nrk.no (1 time 42 minutter).». NRK. Besøkt 18.06.2016.
- ^ «Merton, Atle». Filmens stjerner. Chr. Schibsted. 1957. s. 434.
- ^ Romsaas, Jan (30. juni 2022). «Terje Meyer». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 4. mars 2023. «Gift 1987 med kunstmaler Annelene Veslemøy Merton (13.4.1944–), datter av kunstmaler Erling Merton (1898–1967) og lærer Othilie Veslemøy Søyland (1905–56). Bror av Robert Meyer (1945–).»
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Atle Merton på Internet Movie Database
- (no) Atle Merton hos Sceneweb
- (en) Atle Merton hos The Movie Database