Aslak Hartberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aslak Hartberg
Født1. mai 1975 (44 år)
Oslo
Utdannet ved Norges musikkhøgskole
Beskjeftigelse Jazzmusiker, rapper
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse Kanonprisen for beste filmmusikk (2008)
Musikalsk karriere
Sjangerjazz
Instrumentkontrabass
PlateselskapVirgin
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Aslak Rakli Hartberg (født 1. mai 1975 i Oslo), bedre kjent som Alis, er en norsk rapper og kontrabassist. Han er frontfigur i det norske hiphopbandet Klovner i kamp og står bak soloprosjektet ASLAK og Aslak Hartberg som THE FUZZ. Aslak Hartberg er bror til tegneserietegner Flu Hartberg.

Som 16-åring begynte han å opptre som kontrabassist i miljøet rundt Oslo jazzhus i Toftesgate. Her spilte han i flere band, blant annet For Sure med Sjur Miljeteig, og Gest med Tord Gustavsen.[trenger referanse]

Hartberg startet bandet Klovner i kamp i 1994 sammen med Sveinung Eide. Samme året var han med å starte gruppa Oslo Fluid. Til sammen ga disse bandene ut syv plater, pluss en lang rekke singler og EP-er. I 1995 ble han også med i Pimp image, et norsk pop-band inspirert av acid-jazz-bølgen, som ble signert på Virgin Records som første[trenger referanse] norske band. Hartberg var i disse årene også en aktiv del av Oslos grafittimiljø.

I 1999 var han med å starte plateselskapet City Connections som bspesialiserte seg på norske hiphop-utgivelser. Det utga foruten Klovner i kamp og Oslo Fluid også Salvador, Malay Sparks og Mojo and He-man.

Samtidig opptrådte Hartberg som jazzmusiker. Som 20-åring erstattet han Bjørn Kjellemyr som bassist i Halle/Eberson Quartet, og på slutten av 90-tallet startet han gruppa Shining sammen med Jørgen Munkeby, Morten Qvenild og Torstein Lofthus. Gruppen utga tre plater før Hartberg sluttet i 2005.

Hartberg mottok Spellemannprisen 2001 med Klovner i kamp. Han vant også Alarmprisen med gruppa Shining. Hartberg og Esben Selvig fikk i 2002 Edvard-prisen i klassen tekst til musikk for Klovner i kamp-sangen «Nattens sønner».[trenger referanse]

Gruppas tekster er å finne i et halvt dusin norskbøker, samt diktsamlinger og antologier.[trenger referanse]

I 2006 ble Klovner i kamp oppløst.[trenger referanse]

I 2005 komponerte han musikken til TV-serien Gutta Boys for NRK som ble Emmy-nominert i USA.[trenger referanse]

Året etter komponerte han musikken til Norges Oscar-bidrag Tatt av kvinnen, regissert av Petter Næss.[trenger referanse]

I 2009 vant han Kanonprisen for beste filmmusikk under Kosmorama internasjonale filmfestival for filmen I et speil i en gåte, regi Jesper W Nilsen.[trenger referanse]

Han komponerte musikken til den danske TV serien Pagten for DR1 i 2009 og musikken til spillefilmen Keepern til Liverpool i 2010.[trenger referanse]

Hartberg var musikalsk ansvarlig og komponist for Lars Saabye Christensen-stykket «Chet spiler ikke her» med Torbjørn Harr på Torshovteateret i 2009/2010.[trenger referanse] Han bidrar som skuespiller i filmene 90 minutter og Å begrave en hund. I sistnevnte produksjon er han også komponist. Hartberg spiller nå[når?] i rockebandet Yoga Fire sammen med Jonas Forsang Moksnes, Benjamin Helstad, Sveinung Eide og Søren Brandt. Gruppen mottok MTV European award for beste gruppe og vant spellemannsprisen for beste musikkvideo.

Han har også skrevet boken Fuck you eller penga tilbake som kom ut på Tiden forlag høsten 2009.

I 2011 gav han ut soloalbumet The Dancer på Oslo Records under navnet Aslak Hartberg som THE FUZZ. Med blant annet Bugge Wesseltoft.

I 2016 kom hans første rene soloalbum ut under artistnavnet ASLAK. Der viste Hartberg at han også var en sterk sanger. Platen hadde blant annet med saxofonlegenden Bendik Hofseth og ble sterkt kritikerrost. Duetten "over og ut" med Bertine Zetlitz ble a-listet på P1 i åtte uker.

For musikken til andre sesong av TV-serien Heimebane vant han fagprisen beste originalmusikk under Gullruten 2019.[1]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Hartberg har dessuten medvirket på platene til blant annet Paperboys, Apollo, URO og Lars Beckstrøm.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Gullruten fagprisene 2019: Vinnerne». rushprint.no. 2. mai 2019. Besøkt 3. mai 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]