Republikken Artsakh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Artsakh)
Hopp til navigering Hopp til søk
Republikken Artsakh
Արցախի Հանրապետություն
Arts'akhi Hanrapetut’yun

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Republikken Artsakh

Grunnlov1991
HovedstadStepanakert
TidssoneUTC+4
Areal11 458,38 km²
Befolkning150 932 (2015)
Bef.tetthet13,17 innb./km²
StyreformRepublikk
PresidentBako Sahakyan
Offisielle språkArmensk
Avhengig avArmenia
Uavhengighet fraSovjetunionen1
2. september 1991
ValutaArtsakhsk dram
Armensk dram (AMD)
NasjonalsangԱզատ ու անկախ Արցախ – Azat u ankakh Artsakh


1Folkerettslig er området en del av Aserbajdsjan. Republikken Artsakh er kun anerkjent av Transnistria, Sør-Ossetia og Abkhasia (ingen av dem er FN-land).
Republic of Artsakh map.png

Republikken Artsakh (Արցախի Հանրապետություն, Arts'akhi Hanrapetut’yun),[1] tidligere Republikken Nagorno-Karabakh (Լեռնային Ղարաբաղի Հանրապետություն, Lernayin Gharabaghi Hanrapetut’yun)[1] er de facto en uavhengig republikk beliggende i regionen Nagorno-Karabakh i Sør-Kaukasus. Republikken kontrollerer det meste av det tidligere Nagorno-Karabakh autonome oblasts territorium og flere av Aserbajdsjans distrikter nær Aserbajdsjans grense med Armenia mot vest og Iran mot sør.[2]

Hovedstaden er Stepanakert.

Historie[rediger | rediger kilde]

Regionen Nagorno-Karabakh, som er dominert av etniske armenere, ble omtvistet mellom Armenia og Aserbajdsjan, da begge land fikk uavhengighet fra det russiske rike i 1918. Etter at Sovjetunionen fikk kontroll over området skapte den i 1923 Nagorno-Karabakh autonome oblast (NKAO) i den aserbajdsjanske SSR. I Sovjetunionens siste år gjenoppstod regionen som et stridspunkt mellom Armenia og Aserbajdsjan, noe som kulminerte i en stor etnisk konflikt og i Nagorno-Karabakh-krigen som ble utkjempet fra 1991 til 1994.

Ved Sovjetunionens oppløsning i 1991, var området en autonom del av Aserbajdsjan. Imidlertid ble området dominert av en armensk befolkning (76 %). Med moralsk og materiell støtte fra Armenia startet en bevegelse for å få området overført til Armenia. Dette resulterte i en folkeavstemning 10. desember 1991 i Nagorno-Karabakh og naboregionen Shahumian. Et stort flertall stemte for uavhengighet fra Aserbajdsjan, men avstemningen ble boikottet av det aseriske mindretallet (23 %) av befolkningen. Avstemningen ble fulgt av en erklæring om uavhengighet fra Aserbajdsjan som Republikken Nagorno-Karabakh. Den økende spenningen i området førte til voldsaksjoner mot armenere i Aserbajdsjan og aserier i Armenia, noe som resulterte i forflytning av store mengder aserier i armenske områder og armenere i aserbajdsjanske områder (bortsett fra Nagorno-Karabakh). Det beregnes at rundt 800 000 mennesker er på flukt i eller fra området.[trenger referanse] En av de mest blodige hendelsene i denne konflikten skjedde februar 1992, da armenske soldater massakrerte 613 sivile aserier, hvorav 108 var kvinner og 63 var barn, i byen Khojali. Hendelsen er kjent som Khojalymassakren.[3]

Med angivelig russisk militær støtte på begge sider, gikk Armenia og Aserbajdsjan til krig 12. mai 1994. Etter russisk-initierte forhandlinger inngikk partene en uoffisiell våpenhvile, som fremdeles (2016) gjelder.[4] Siden våpenhvilen i 1994 har det meste av Nagorno-Karabakh og flere omkringliggende regioner i Aserbajdsjan vært under delt kontroll av armenske og nagorno-karabakhske styrker. Representanter fra Armenias og Aserbajdsjans regjeringer har siden da holdt fredsforhandlinger, styrt av Minskgruppen.

I dag er Artsakh i realiteten uavhengig selv om ingen land i verden, inkludert Armenia, anerkjenner den som en selvstendig stat.[5] Landet er ikke anerkjent av noe FN-medlemsland, inklusive Armenia. Transnistria, Sør-Ossetia og Abkhasia (ingen av dem er FN-medlemsland) anerkjenner landet[6].

Området er svært tett knyttet til Armenia. De benytter den armenske myntenheten dram, og den forrige presidenten i Artsakh, Robert Kocharian, ble først statsminister (1997), så president (1998) i Armenia. Det internasjonale samfunnet anser imidlertid Artsakh som en del av Aserbajdsjan, og FN har kritisert Armenia på grunn av konflikten i Artsakh og krevd at de må avslutte okkupasjonen.[7] Armenias styresmakter ønsker ikke å etterkomme interne krav om å forene Armenia og Nagorno-Karabakh.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Hairenik (21. februar 2017). «Artsakh Votes for New Constitution, Officially Renames the Republic». The Armenian Weekly (engelsk). Besøkt 2. oktober 2017. 
  2. ^ «Official website of the President of the Nagorno Karabagh Republic». www.president.nkr.am. Besøkt 2. oktober 2017. 
  3. ^ «Hsw». www.hrw.org. Besøkt 2. oktober 2017. 
  4. ^ «Nagorno Karabakh - The Cease-Fire Agreement». www.nkrusa.org. Besøkt 3. desember 2016. 
  5. ^ «Erklæring frå EU-formannskapet om "folkerøystinga om grunnlova" i Nagorno-Karabakh 10.12.2006». Regjeringen.no (norsk). 11. desember 2006. Besøkt 2. oktober 2017. 
  6. ^ «Which countries recognize Nagorno-Karabakh as a country? - Quora». www.quora.com. Besøkt 3. desember 2016. 
  7. ^ ABC Nyhter – Aserbajdsjan håper MGP-seier vil bli ny start (15.5.2011) Arkivert 9. februar 2012 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]