Arthur Tappan
| Arthur Tappan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mai 1786[1][2][3] Northampton | ||
| Død | 23. juli 1865[1][4][2][3] (79 år) New Haven[4] | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende, sosial reformator | ||
| Far | Benjamin Tappan[5] | ||
| Mor | Sarah Homes Tappan[5] | ||
| Søsken | Lewis Tappan Benjamin Tappan | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Grove Street Cemetery[6] | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Arthur Tappan (født 22. mai 1786 i Northampton i Massachusetts, død 23. juli 1865) var en amerikansk forkjemper for avskaffelse av slaveriet. Han var bror av senator Benjamin Tappan og abolisjonisten Lewis Tappan og nevø av Harvard-teolog, Dr. David Tappan.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Arthur Tappans foreldre var kalvinister. Hans mor var grandnies av Benjamin Franklin. Arthur Tappan flyttet fra hjembyen Northampton til Boston da han var 15 år gammel.
I 1807 etablerte han en tørrvarehandel i Portland i Maine. I 1826 flyttet Arthur og hans bror Lewis til New York City, som var blitt landets nye senter for forretnings- og varehandel, og etablerte en forretning for importert silke. I 1827 grunnla brødrene New York Journal of Commerce sammen med Samuel F. B. Morse.
Religøst engasjert og slaveribekjempelse[rediger | rediger kilde]
Arthur og Lewis Tappan ble vellykkede forretningsmenn, men handel ble aldri deres fremste interesse. De så på penger som mindre viktig enn å frelse sjeler. De gjorde Journal of Commerce til en gratisavis helt fri for det de anså som «umoralsk reklame».
I 1831 ble Arthur Tappans sommerbolig i New Haven i Connecticut rasert av mobben (som også raserte et hotell og et bolighus som begge var eid av afrikansk-amerikanere), etter at Tappan hadde erklært sin støtte til et upopulært forslag om å opprette et college for afrikansk-amerikanere i New Haven. Protestaksjonene og tumultene som dette forslaget utløste, har fått betegnelsen «New Haven Excitement» i amerikanske historiebøker.
Tappan-brødrene satte sitt preg i handel og antislaveribevegelsen gjennom hele deres karriere. De viet tid og penger til mange veldedige formål som måtehold, avskaffelse av slaveriet, og etablering av teologiske seminarer og utdanningsinstitusjoner, som for eksempel Oberlin og KenyonColleges i Ohio. Deres oppfatninger om sabbat førte til kampanjer mot å kjøre diligencer på søndager.
På begynnelsen av 1830-årene allierte hovedeieren av Journal of Commerce, Arthur Tappan seg med William Lloyd Garrison og grunnla sammen American Anti-Slavery Society. Arthur fungerte som dets første president frem til 1840, da han trakk seg på grunn av opposisjon til samfunnets nye støtte for kvinners stemmerett og feminisme. Deres tidlige støtte til Oberlin College, et senter for abolisjonistiske aktiviteter omfattet 10 000 dollar til bygging av Tappan Hall. Oberlins grønne Tappan Square inntok nå området.[7]
De fortsatte sin støtte til avskaffelsebevegelsen. Arthur og hans bror grunnla American and Foreign Anti-Slavery Society i 1840 og American Missionary Association i 1846. Etter at Fugtive Slave Law ble vedtatt i 1850, nektet Tappan å etterkomme den nye loven og donerte penger til Underground Railroad. Brødrenes stilling til slaveriproblemet var ikke særlig populært. I begynnelsen av juli 1834 ble Lewis Tappans hjem i New York plyndret av en mobb som kastet deres møbler på gaten og satte fyr på dem.[8] Arthur Tappan var en av to som undertegnet og utstedte en ansvarsfraskrivelse på vegne av American Anti-Slavery Society i kjølvannet av opptøyene, som understreket et engasjementet i å avskaffe slaveriet i de eksisterende lovene i USA.[9]
Tappans Journal of Commerce fikk bitter kritikk for sin kampanje om å frigjøre afrikanere som hadde tatt over slaveskipet «Amistad» i 1839. James Gordon Bennett sr. 's rival New York Morning Herald fordømte «Humbug læresetninger, abolisjonistene og elendig fanatikere som forplanter dem, spesielt Lewis Tappan og Journal of Commerce»
Panikken i 1837 tvang Tappan-brødrene til å avvikle sin virksomhet med silke-import og redusere avisvirksomheten, men de holdt ut. Og i 1840-årene grunnla de en annen lukrativ forretningsvirksomhet, da de åpnet den første kommersielle kredittopplysningstjeneste, Mercantile Agency, en forløper til dagens Dun & Bradstreet.
Arthur Tappan døde i 1865, Lewis i 1873.
Begge menn levde lenge nok til å se Emansipasjonserklæringen gi frihet til millioner av afroamerikanere i søratatene og den endelige slutten på slaveriet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-Tappan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tappan-arthur[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6g75p33, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oberlin History: Frequently Asked Questions.
- ^ ‘’The Times’’, Friday August 08, 1834; pg. 2; Issue 15551; col D : ‘Dr. Cox, whose church and house were gutted, and Mr. TAPPAN, whose house and store were entered and robbed, seem to have been the chief sufferers by these riots.’
- ^ The Times, Friday August 08, 1834; pg. 2; Issue 15551; col D ‘AMERICAN ANTI-SLAVERY SOCIETY: DISCLAIMER.