Butterfield Overland Mail

Reklame plakat for en lignende, men senere diligensec mellom California og Oregon

Butterfield Overland Mail Trail var en diligense-rute i USA, som opererte fra 1857 til 1861. Det var en passasjer- og postrute fra to terminaler i øst, Memphis, Tennessee og St. Louis, Missouri til San Francisco, California. Rutene fra hver østlige endestasjon møttes i Fort Smith, Arkansas, og deretter fortsatte de gjennom indianerterritoriene i Texas, New Mexico, Arizona, Baja California og California og endte i San Francisco. Den 3. mars 1857 autoriserte Kongressen under James Buchanan den amerikanske Genralpostmester, Aaron Brown, å utlyse et anbud for transport av post fra Saint-Louis til San Francisco. Før dette hadde posten til Vestkysten blitt transportert med skip over Gulf of Mexico til Panama, der den ble transportert over Panamaeidet til Stillehavet og deretter med skip til havner i California.

Opprinnelse

Gjennom 1840- og 1850-årene var det et ønske om bedre kommunikasjon mellom øst-og vestkysten av USA. Selv om det var flere forslag til en jernbane som skulle forbinde de to kystene, var en realisering av en overland postrute til Vestkysten mer realistisk. Kongressen autoriserte Postmaster General til å utlyse kontrakt for posttjenesten fra Missouri til California for å forenkle transporten til bosetningene. Posten annonsert etter bud for en overland posttute den 20. april 1857. Budgiverne måtte foreslå ruter fra Mississippi-elven mot vest.

John Warren Butterfield

John W. Butterfield og hans medarbeidere, William B. Dinsmore, William G. Fargo, James V. P. Gardner, Marcus L. Kinyon, Alexander Holland og Hamilton Spencer utarbeidet et forslag til en sørlig rute fra St. Louis til California. Post Office Departement fikk inn ni bud. Postmaster General Brown var fra Tennessee og favoriserte en sørlig rute. Selv om ingen av tilbyderne hadde gitt tilbud for ruten, forsvarte Postmaster General en sørlig rute, kjent som Oxbow Route, med tanke om at den også kunne oprereres i vintermånedene.

Postmaster General redegjorde:

To ruter skal gå fra St. Louis, Missouri, og fra Memphis i Tennessee som møtes i Little Rock, Arkansas; derfra, via Preston, Texas, eller så langt nær så som er tilrådelig, til det beste utgangspunktet for å krysse Rio Grande, over El Paso og ikke langt fra Fort Fillmore; derfra langs den nye veien som blir åpnet og bygget, derfra til Fort Yuma, California og gjennom de beste går og langs den beste daler for sikker og rask regi, til San Francisco. Denne ruten er 970 kilometer lenger lenger enn de sentrale og nordlige ruter gjennom Denver, Colorado og Salt Lake City, Utah, men fri for snø. Anbudet ble tildelt Butterfield og hans medarbeidere, for en semi-ukentlig postrute for 600 000 dollar per år. Det er den største land-post kontrakt noensinne tildelt i USA.

Butterfield og Overland Mail Route

Kontrakten med det amerikanske postvesen som trådte i kraft den 16. september 1858, identifiserte ruten og delte den inn i en øst-og vest-divisjon. Franklin, Texas, for senere å bli kalt El Paso var møtepunktet, og disse to var inndelt i mindre avdelinger, fem i Øst og fire i Vest. Disse mindre divisjoner ble nummerert vest til øst, fra San Francisco, hver under ledelse av politimesteren.

San Francisco til Memphis

Som nevnt ovenfor, ruten fra San Francisco til Fort Smith var den samme for begge rutene. Reisetiden fra Fort Smith til Memphis var omtrent den samme som til St. Louis. Ledelse av ruten fra Fort Smith til Memphis omfattet Divisjon 8. Imidlertid, på grunn av den ugjestmilde naturen langs Mississippi-elven og dens Arkansas sideelver på vinterstid, måtte den sørlige ruten nødvendigvis benytte ulike alternative ruter og metoder underveis. På den tiden var det ingen bro over Mississippi i Memphis, og Memphis og Little Rock jernbanen gikk fra Hopefield nær dagens West Memphis, Arkansas til et punkt 12 km øst for Madison, Arkansas på St. Francis-elven. Derfra gikk ruten overland med diligenser. Hvis Arkansas-elvens vannstand var høy nok kunne en i stedet reise fra Memphis med dampskip ned Mississippi til Little Rock, og videre derfra med diligensen. Når Arkansas var for lav for dampbåter, kunne Butterfield ta White River til Clarendon, Arkansas eller Des Arc, Arkansas før en byttet til diligenser

Drift

Overland post minnefrimerke utgitt av US Post Office til 100-Årsjubileet, 10. oktober 1958

Butterfield Overland Post Selskapet fikk den amerikanske Postkontrakt fra 15. september 1857 for en seks-års periode. På den dato dro den fra St. Louis til San Francisco for første gang. Ruten fra San Francisco kom til St. Louis 23 dager, og fire timer senere med post og seks passasjerer. Den planlagte tiden mellom de to punktene var 25 dager.

Overland-Post gjorde to turer i uken over en periode på to og et halvt år. Hver mandag og torsdag morgen ville diligenser forlate Tipton og San Francisco på sin tur over kontinentet, frakte passasjerer, frakt og opptil 12 000 brev. Den vestlige gikk én vei, fra Memphis eller St. Louis til Golden Gate var $200, med de fleste stadier som kommer på deres endelige destinasjon 22 dager senere Den Butterfield Overland Selskapet hadde mer enn 800 manm ansstt, 139 mellom stasjoner og 250 diligenser i bruk på en gang.

I løpet av 1860-årene var det få ruter vestover og Overland Diligensen var en av de primære ruter og måtte holdes åpen for bosetterne, gruvearbeidere og forretningsfolk som reiste vestover. Da Overland diligensruten ble angrepet av banditter og indianere, svarte Lincoln's War Department med å beordre Kansas Kavaleri, ledet av oberstløytnant William O. Collins fra Fort Laramie i Wyoming Territorium til å bevoktede ruten mellom Independence, Missouri og i Sacramento, California. Med den amerikanske borgerkrigen truende, ble den konkurrerende Ponniekspressen opprettet i 1860 for å levere post raskere og på en sentral/nordlig rute bort fra den farligere sørlige rute. Ponyexpressen lykkes i å levere post på,10 dager, men klarte ikke å få postkontrakt.

I mars 1860 ble Overland Stagecoch Compay tatt over på grunn av gjeld til Wells Fargo og som et resultat ble John Butterfield tvunget ut av business. Butterfield's eiendeler samt testene av Pony Express ende opp med Wells Fargo som partnere.

Avisreportasje

En korrespondent for New York Herald, Waterman L. Ormsby skrev etter sin 4 534 km lange reise gjennom det vestlige USA til San Francisco med en Butterfield Stagecoach slik:

jeg hadde ikke akkurat kommet ut over veien, og jeg ville være helt villig til å gå tilbake, men jeg vet nå hva Helvete er lik. Jeg har nettopp hatt 24 dager av det.

Ormsby var den eneste passasjer på første Øst-Vest turen til Butterfield. Han reiste hele distansen på ruten. Han sendte periodiske rapporter til avisen om reisen, inkludert henting av passasjerer utenfor Lawrence Livery Stallen.

På det meste var over 800 mann i sving. De hadde 250 Concord Diligenser og 1 800 hester og muldyr, og 139 mellomstasjoner eller frontier-fort i sine glansdager. Den siste Oxbow turen ble gjort 21. mars 1861 på den tiden da borgerkrigen brøt ut.Borgerkrigen startet 12. april 1861.

Rute avvikles

I mars 1861, før den amerikanske borgerkrigen faktisk hadde begynt på Fort Sumter, opphevet den amerikanske regjeringen formelt kontrakten med Butterfield Overland Stagecoach Selskapet i påvente av den kommende konflikten. En lov godkjent av Kongressen 2. mars 1861 avviklet ruten som opphørte 30. juni 1861. På samme dato som den sentrale ruten fra St. Joseph, Missouri, til Placerville, California, trådte i kraft. Denne nye ruten ble kalt Central Overland California Route.

Under Confederate States of America ble Butterfield rute mellom Texas og California drevet som en del av Overland Mail Corporation's rute med begrenset suksess fra 1861 til tidlig i 1862 av George Henry Giddings. Wells Fargo fortsatte sin stagecoach-tjeneste til gruveleirene i mer nordlige steder før den Den transamerikanske jernbanen i 1869. Minst fire kamper av den Den amerikanske borgerkrigen fant sted på eller i nærheten Butterfield's posttuter, Battle of Stanwix Station, Battle of Picacho Pass, Andre Slaget av Mesilla og Slaget ved Pea Ridge. Tre sammenstøt mellom Apache og Confederate eller Union styrker i Apachekrihem skjedde på ruten, First Battle of Dragoon Springs, Second Battle of Dragoon Springs, og Kampen om Apache-Passet. Ligaen forsøkte å holde stasjoner fra Tucson til Mesilla åpne mens de ødela stasjoner fra Tucson til Yuma som ble brukt til å forsyne unionshæren.

Moderne rester

Det finnes overlevne Stage coach stasjoner i Oak Grove, og den mest kjente er i nærheten av Warner Springs, California i San Diego County, California.,Den eies av Warner's Ranch 32 km unna, hvor ranchhuset brukt som en stasjon, ble erklært for å være et nasjonalhistorisk landemerker i 1961. Warne's Ranch var en Butterfield-stasjon og stopp for emigrantreisende til Vest fra 1849-1861 og har to opprinnelige bygninger på den 89 mål store eiendom. I 1857 ble ranchhuset brukt til overnatting noen ganger ligger reisende.

Elkhorn Inn i Pea Ridge National Military Park (nasjonalpark var en annen destinasjon langs ruten som ble gjenoppbygd etter lrigen). Den ligger på en av de siste delene av ruten som fremdeles eksisterer—Old Wire Road gjennom Avoca, Rogers og Springdale, Arkansas. Også i Arkansas er byen Pottsville som ble bygget rundt Pott Inn. Pott ' s Inn ble ferdig i 1859 og var et populært stoppested langs veien. Det er bevart som et museum

Når ruten først ble etablert, gikk den rett øst fra Franklin, Texas, mot Hueco Tanks; restene av en stagecoach stopp er fortsatt synlig i Hueco Tanks State Historic Site.

Toppen av Guadalupefjellet i Guadalupe Mountains National Park har et pyramide rustfritt stål reist i 1958 for å feire 100-årsjubileet for Butterfield Overland-Post som gikk sørsiden av fjellet.

Galleri

• 
  Fort Chadbourne rekonstruert station.
• 
  Fort Chadbourne museum.
• 
  Fort Belknap (Texas) Historisk Markør.
• 
  Guadalupe-toppen med en pyramide i rustrit stål. Markering av 100-årsjubileet for Butterfield Overland-Post.

Foreslått Butterfield Overland Trail National Historic Trail

Den 30. mars 2009 signerte President Barack Obama Kongressens lov om å gjennomføre en studie og utpeke ruten til en National Historic Trail. United States National Park Service gjennomfører møter i berørte lokalsamfunn og gjør spesiell miljøvurdering for å avgjøre om det skal bli en sti og hva ruten skal hete.