Arnold Guyot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arnold Guyot
Arnold Henry Guyot.jpg
Født28. september 1807
Boudevilliers
Død8. februar 1884 (76 år)
Princeton
Utdannet ved Humboldt-Universität zu Berlin
Beskjeftigelse Geolog, geograf, universitetslærer
Nasjonalitet USA, Sveits
Medlem av National Academy of Sciences, American Academy of Arts and Sciences, Accademia delle Scienze di Torino

Kart over Australiakompilert av Arnold Henry Guyot og Frederick Augustus Porter Barnard.

Arnold Henry Guyot (født 28. september 1807 i Boudevilliers nær Neuchâtel i Sveits, død 8. februar 1884 i Princeton i New Jersey i USA) var en sveitsisk-amerikansk geograf og geolog. Han var den første til å påpeke og granske visse viktige trekk ved isbreers bevegelse og struktur.[trenger referanse]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Allerede i ungdommen samlet Arnold Guyot på planter og insekter. Han fikk tidlig utdannelse i La Chaux-de-Fonds og så ved kollegiet i Neuchâtel. Der studerte han teologi og så naturhistorie. I 1825 fortsatte han studiene i Karlsruhe. Her bodde han hos en familie Braun, der han ble kjent med Louis Agassiz (1807–1873). Fra Karlsruhe flyttet han til Stuttgart for ytterligere studier. Han returnerte til Neuchâtel i 1827.

Guyot dro så til Berlin fast bestemt på å forberede seg på et geistlig embede.[trenger referanse] I Berlin bestemte han seg etterhvert til å legge teologien til side og heller konsentrere seg om naturvitenskapene. Han hørte forelesninger av Alexander von Humboldt og Carl Ritter.

I 1835 avsluttet han studiene med et doktorarbeide om den naturlige klassifikasjon av innsjøer.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Guyot dro til Paris og ble huslærer for sønnene til comte de Pourtalès, en adelsmann med tilknytning til Neuchâtel. Denne stillingen gav han muligheten til vidstrakte reiser rundt om i Europa.[trenger referanse]

Guyot ble i 1839 professor i historie og fysisk geografi ved universitetet i Neuchâtel og satte med Louis Agassiz og Édouard Desor i gang med undersøkelser vedrørende Alpene (Système glacière, 1848). I 1848 besøkte han Agassiz ved universitetet i Cambridge i Massachusetts og holdt vinteren 1848-49 i Boston en serie forelesninger om forholdet mellom den fysiske geografi og historien. Forelesningene ble i 1849 utgitt under tittelen Earth and Man.

I 1855 ble han professor i geologi og fysisk geografi ved College of New Jersey. I 1856 innrettet han av sine samlinger et museum som skulle bli til det senere Princeton Museum of Natural History.[trenger referanse]

For Smithsonian Institution anla han meteorologiske stasjoner (og instruerte virksomheten) og oppsatte meteorologiske og fysiske tabeller samt undersøkte Appalachenes geologiske oppbygning (avhandlinger 1861 og 1880).

Øvrige skrifter i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Physical Geography (1872)
  • Johnson's Universal Cyclopædia (sammen med Frederick Augustus Porter Barnard, 1872)
  • Creation, or Biblical Cosmogony in the Light of Modern Science (1884)

Kilder[rediger | rediger kilde]