Arne Sigurdsson (biskop)
| Arne Sigurdsson | |||
|---|---|---|---|
| Død | 1314 | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Audfinn Sigurdsson | ||
Arne Sigurdsson (død 1314) var biskop i Bergen fra 1304 til 1314.
Liv[rediger | rediger kilde]
Arne var bror av sin etterfølger Audfinn Sigurdsson. Han er omtalt som kannik i Bergen i 1292, da han var en av utsendingene til England som skulle forhandle om arven etter prinsesse Margrete. I 1297 ble han og biskop Narve valgt til å dømme i striden mellom erkebiskop Jørund og domkapitlet i Nidaros. Av grunner som trolig har hatt med striden å gjøre ble han imidlertid satt i fengsel av Audun Hugleiksson, og først frigitt etter kong Eiriks død i 1299.
Han ble valgt til biskop i Bergen 14. desember 1304 som Narves etterfølger, og 5. desember 1305 ble han innviet av erkebiskopen i Jonskirken. Som biskop begynte han å føre en kopibok over bispesetets brev, Bergens kopibok, som er bevart i avskrifter. Den viser at Arne gikk inn for å fremme sølibatet blant prestene og ville tvinge dem til å sende fra seg frillene deres. Etter biskop Erlend av Færøyenes død i 1308 kom han opp i en strid med erkebiskopen i Nidaros om hvem som skulle ha rett til å besette bispestolen på Færøyene. For å fremme sin sak møtte han på kirkemøtet i Vienne (1311–1312). Han hadde også en strid med de tyske kjøpmennene i Bergen, for å tvinge dem til å betale tiende.
Det er bevart en katalog over biskop Arnes bibliotek, som viser at han har vært en ganske lærd mann. Katalogen ble funnet i universitetsbiblioteket i Uppsala og undersøkt av historikeren Gustav Storm. Blant Arnes bøker var det kirkerettslige arbeidet Summa Gaufredi (Goffredus de Trano), den eldre Gulatingsloven, og Didrikssagaen.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Edvard Bull: «Arne Sigurdsson», i Norsk biografisk leksikon, bind 1. Kristiania: Aschehoug, 1923
- Gustav Storm: «Den Bergenske Biskop Arnes Bibliothek», i Historisk Tidsskrift VI (1880)