Arendal gamle rådhus
| Arendal gamle rådhus | |||
|---|---|---|---|
 Arendal gamle rådhus med vannspeilet foran | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Rådhusgaten 10, 4836 Arendal | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Rådhusbryggen | ||
| Område | Tyholmen | ||
| Sted | Arendal | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Privat bolig | ||
| Arkitekt | Peder Krogh Bonsach Jessen | ||
| Ferdigstilt | 1815 | ||
| Bygningsdata | |||
| Etasjer | 4 + loft | ||
 Arendal gamle rådhus 58°27′27″N 8°45′55″Ø | |||
Arendal gamle rådhus er Arendals tidligere rådhus og ligger på sørsiden av Tyholmen i Rådhusgaten med fasaden vendt mot havna. Huset er gjennom 160 år kjent under betegnelsen Arendal Rådhus. Det omtales også som Kalleviggården og Kallevigs palé fordi det er oppført som en kjøpmannsgård.
Historie[rediger | rediger kilde]
På eiendommen ble det første gang bygget i 1712, og det var den gang byens staseligste bygg; «Riedemanns palé». Skipsreder og kjøpmann Morten Michael Kallevig kjøpte bygget av dødsboet til Joachim Ebbels i 1812 [trenger referanse], og rev det for å bygge et nytt, enda staseligere bygg som han skulle ha som privat bolig. Bygget ble tegnet av den kongelige danske byggeinspektøren og arkitekten Peder Krogh Bonsach Jessen i København, og han tegnet tre utkast før Kallevig ble fornøyd. Bygget ble således det første i Arendal som var designet av en arkitekt. Det var tegnet i empirestil og tenkt bygget i murstein, mens Kallevig oppførte det i tre. Det ble bygget i 1812–1813, og innviet i 1815.
Bygningen var med sine fire etasjer og valmtak[1] landets høyeste trehus og nest største trebygning, bare Stiftsgården i Trondheim var større. Fru Kitty Kallevig var datter av en av Arendals og skal ha ønsket seg et hus som var så høyt at hun kunne se helt til hjemlandet.[2] Bygningen er oppført i stående plank som nødsarbeid under Napoleonskrigene. Første etasje ble benyttet til kjøpmannsvirksomhet, annen etasje var privat bolig, og tredje etasje selskapslokaler. Huset ble innredet med møbler i empirestil, og mye ble kjøpt i Frankrike og ført til Arendal på firmaets egne skuter. Et utvalg av disse møblene tilhører i dag Aust-Agder kulturhistoriske senter; likeså bærestolen som fru Kallevig lot seg bære rundt i.[3] Norges første vannklosett ble angivelig også etablert på Kalleviggården i forbindelse med en bekk som rant ned bak bygget. Det gikk rykter om at det var denne bekken som inspirerte Conrad Schwach til den uoffisielle nasjonalsangen Mens Nordhavet bruser,[4] mens han som sorenskriver i Arendal i 1820-årene var husets gjest.[5]
Rådhus[rediger | rediger kilde]
Kallevig døde i 1827, og hans kone Kitty Kallevig solgte bygget til Arendal kommune i 1844 for 8.000 speciedaler, som kan regnes som en «gave». Det tjente som rådhus fra 1844 til 2004, og var i denne perioden kjent under navnet Arendal rådhus.
Bygningen har rommet leilighet til byfogder, politimestre og andre, her har vært politikammer, rettssaler, kontorer og pigeinstitutt. Arendal Sparebank ga kommunen midler til kjøp av bygningen og fikk også lokaler der.
I 1891 hadde Arendal kommune kong Oscar II som gjest. I den forbindelse ble byens rådhus modernisert og utsmykket. Festsalen ble dekorert med store malerier av Ludvig Skramstad og Christian Rummelhoff. Portrettsamlingen i bygget[6] er Norges største med rundt 140 portretter. Samlingen ble påbegynt i forbindelse med kongebesøket. De fleste portrettene er av legatstiftere og andre velgjørere i byen.[7]
Under 2.verdenskrig fikk arkitektene Ugland & Thorne i oppdrag å utarbeide detaljerte oppmålingstegninger av rådhuset, for å dokumentere hvordan det så ut i tilfelle det var behov for endringer eller om bygget ble rammet av en ulykke.[8]
Arendal rådhus og kulturhus på Sam Eydes plass overtok som rådhus i 2005.
Bygget idag[rediger | rediger kilde]
Huset er fredet etter kulturminneloven. Leietakere i dag er Arendal eiendom, Arendal kulturskole, Arendal kommunale pensjonskasse og Arendal revisjonsdistrikt. Salene i tredje etasje brukes til ulike arrangementer, og er til utleie.
Vannspeil og gjestehavn[rediger | rediger kilde]
I 1994 ble det opprettet en midlertidig gjestehavn i vannspeilet foran rådhuset uten avklaring med kulturminnemyndigheten. 1997 ble det lagt frem ny kommunal reguleringsplan for Tyholmen, hvor gjestehavna var oppført som permanent anlegg. Riksantikvaren kom med protester grunnet konflikt med kulturmiljøet i området, og i 1999 ble det etter megling hos Fylkesmannen inngått et forlik hvor gjestehavna skulle fjernes når ny var ferdigbygget, og den gamle var nedbetalt i 2004. Kommunen ga etter dette dispensasjon fra vedtaket til seg selv, noe som er lovstridig. Riksantikvaren klaget saken inn til Fylkesmannen, som opphevet dispensasjonen i 2006. Det tok mange år før gjestehavna ble flyttet lenger vestover, slik at vannspeilet foran det gamle rådhuset ble frigjort.[9][10][11][12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/86912
- ^ Fredrik Wandrup: «Kulthelten Schwach», Dagbladet 18. august 1997
- ^ https://digitaltmuseum.no/021025841326/baerestol
- ^ https://www.naob.no/ordbok/flaggsang
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. april 2019. Besøkt 13. juni 2019.
- ^ https://digitaltmuseum.no/011012549135/arendal-radhus-interior-portrettsamlingen-formannsskapssalen
- ^ Arendals Kommunes Portrætsamling. [s.n.] 1892.
- ^ Arendal rådhus - et av landets mest monumentale byggverk, Avtrykk.no, 4.12.2019
- ^ Agderposten – Strides om gjestehavna
- ^ Agderposten – Havnestriden er en vits
- ^ Agderpostens papirutgave 27. juli 2010
- ^ Agderpostens papirutgave 30. juli 2010
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Arendal gamle rådhus Arkivert 4. oktober 2017 hos Wayback Machine. på Arendal kommunes hjemmeside
- (no) «Arendal gamle rådhus». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Arendal gamle rådhus på Visit Norway/Arendal Turistkontors hjemmeside
- Arendal gamle rådhus på lokalhistoriewiki.no