Arduino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arduino-modellen «Uno»
Arduino Software
Arduino Software
Arduino Software
Skjermdump fra Arduinos IDE med det enkle programmet "Blink"
Utvikler Arduino Software
Nyeste versjon 1.6.10 / 26. juli 2016; 2 måneder siden (2016-07-26)[1]
Type Integrert utviklingsmiljø
Lisens LGPL or GPL license
Nettsted arduino.cc


Arduino er en plattform for prototyping av elektronikk basert på program- og maskinvare med åpen kildekode. Arduino er ment som et enkelt verktøy for kunstnere, designere og andre interesserte for å lage prototyper av mer fysisk karakter enn det man kan få til ved hjelp av en vanlig datamaskin.[2] En Arduino kan for eksempel registrere og styre fysiske omgivelser og komponenter ved å brukes sammen med ulike sensorer og aktuatorer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Prosjektet begynte i Ivrea, Italia i 2005 med det mål å lage en anordning for å kontrollere prototypene til interaksjonsdesignstudenter på en billig måte. Prosjektet bygger på Wiring-plattformen, som igjen bygger på Processing og dets IDE-grensesnitt. Grunnleggerne Massimo Banzi og David Cuartielles oppkalte prosjektet etter Arduino d'Ivrea, byen Ivreas mest bedydningsfullle historiske figur. «Arduino» er et italiensk herrenavn med betydning «sterk venn».[3] I mai 2011 er det beregnet å eksistere over 300 000 Arduinoenheter rundt om i verden.[4]

Strid om merkevaren Ardunio har splittet det opprinnelige utviklermiljøet [5], med to ulike produkt/nettsider hhv arduino.cc og arduino.org [6] og [7]. Arduinos programvare vedlikeholdes av begge miljøer, men med forskjellige versjonsnummer. Begge har basis i samme åpen kildekode kretskort, ofte med mikrokontroller fra Atmel. [8]

Maskinvare[rediger | rediger kilde]

Et typisk Arduino-kretskort består av en 8-bits Atmel AVR mikrokontroller med tilhørende I/O-grensesnitt. Mer spesialiserte kort bruker også opp til 32-bits prosessorer som f.eks Intel Curie eller Atheros AR9331 med linux[9] Maskinvaren er tilpasset programmering og tilkobling til andre kretser. En vesentlig egenskap ved Arduino er det standardiserte oppsettet for tilkoblinger. Dette muliggjør en rekke uskiftbare tilleggsmoduler, kalt «shields». Dagens Arduino-kretskort programmeres for det meste via USB, men blåtann, USB-til-serieport og annet kan også benyttes. Kretskortet stiller mesteparten av I/O-pinnene til mikrokontrolleren til rådighet for eksterne kretser. Oppsettet varierer fra modell til modell. Eksempelvis har modellen «Uno» 14 digitale I/O-pinner og seks analoge input-koblinger. Disse pinnene er på toppen av kretskortet via 0,1 tommers hunnkoblinger. «Arduino Nano» har derimot hannpinner på undersiden av kretskortet for å kunne brukes med loddefrie koblingsbrett. Arduinoprosjekter kan både kjøres frittstående og kjøres fra datamaskin via f.eks. Flash, Processing eller MaxMSP. Designet av Arduino-kretskortene ligger fritt tilgjengelig under Creative Commons-lisens.

Programvare[rediger | rediger kilde]

Arduinos IDE er et multiplattformsprogram som er skrevet i Java, og bygger på utviklingsmiljøet til Processing og Wiring-plattformen. Utviklingsmiljøet er laget for å introdusere programmering for kunstnere, designere og andre som er uerfarne med programvareutvikling. Det inneholder et program for skriving og redigering av kildekode som har en rekke hjelpefunkjsoner som skal gjøre det enklere å oppdage feil. Kompilering og opplasting til Arduino-kretskortet utføres fra samme program.

Utviklingsmiljøet kommer med et C/C++-bibliotek kalt «Wiring» (etter prosjektet ved samme navn), som gjør mange vanlige input/output-operasjoner mye enklere. Arduinoprogrammer er skrevet i C/C++. GNU toolchain og AVR Libc brukes for å kompilere programmer og avrdude bukes for å laste opp programmene til Arduino-kretskortet.

Tillegg til programvaren, addon's, gjør det mulig og også programmere andre mikrokontrollere montert på andre kretskort enn Arduinos egne, f.eks en wifi-kontroller som ESP8266 eller et intel i686 kort som Edison.[10]

Et typisk nybegynnerprogram for en mikrokontroller er å styre en LED til å slå seg av og på. I utviklermiljøet til Arduino vil man da kunne skrive et program som dette:[11]

#define LED_PIN 13

void setup () {
    pinMode (LED_PIN, OUTPUT);     // enable pin 13 for digital output
}

void loop () {
    digitalWrite (LED_PIN, HIGH);  // turn on the LED
    delay (1000);                  // wait one second (1000 milliseconds)
    digitalWrite (LED_PIN, LOW);   // turn off the LED
    delay (1000);                  // wait one second
}

Kobler man nå en LED med den positive siden til en motstand på rundt 470 Ω mellom pinne 13 og den negative siden til «ground», vil den blinke i fase på ett sekund på og ett sekund av.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arduino Software Release Notes». Arduino Project. Besøkt 05. august 2016. 
  2. ^ «Prosjektets hjemmeside». arduino.cc. 
  3. ^ Lahart, Justin (27. november 2009). «Taking an Open-Source Approach to Hardware». The Wall Street Journal. Besøkt 24. mars 2012. 
  4. ^ Phillip Torrone (12. mai 2011). «Why Google Choosing Arduino Matters and Is This the End of “Made for iPod” (TM)?». makezine.com. Besøkt 24. mars 2012. 
  5. ^ «Massimo Banzi tells us about a serious rift in the core Arduino team,» makezine.com
  6. ^ [1] www.arduino.cc
  7. ^ [2] www.arduino.org
  8. ^ «Today, both Atmel AVR 8-bit MCUs and Atmel 32-bit ARM®-based MCUs power a variety of Arduino’s easy-to-use boards» www.atmel.com
  9. ^ Sammenligning av Ardiuno kretskort med tilhørende mikrokontroller www.arduino.cc
  10. ^ ESP8266 Thing Hookup Guide. Installing the ESP8266 Arduino Addon. learn.sparkfun.com
  11. ^ "Blink Tutorial". Arduino.cc.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]