Apollodoros Skiagrafos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Apollodoros Skiagrafos
Født5. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Attikí
DødAntagelig 5. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
NasjonalitetAntikkens Athen

Apollodoros Skiagrafos (gresk: Ἀπολλόδωρος ὁ σκιαγράφος, Apollodoros skyggemaleren) fra Athen var en innflytelsesrik gresk maler i antikken på 480-tallet f.Kr. hvis verk har siden gått helt tapt, tilsvarende med andre greske malere i antikken, men greske og romerske forfattere har fortalt at malerne på denne tiden var enda mer berømte enn skulptørene.[1]

Apollodoros etterlot seg en teknikk kjent som skiagrafia, en måte å enkelt framstille skygge på, som påvirket verkene ikke bare til hans samtidige, men også i senere generasjoner. Han skal ha vært den første som visste hvordan man blandet og fortrengte farger slik at lys og skygge fikk sin rette effekt. På denne måten oppsto en sterkere modellering enn det tidligere malere hadde klart å få til. Denne skyggeteknikken bruker skraverte områder for å gi en illusjon av både skygge og volum.[2] I renessansen ble denne teknikken kalt chiaroscuro, jf. Caravaggio. Således ble han også omtalt som Skiagrafos, «skyggemaleren».[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Lite er kjent om det faktiske livet til Apollodoros, selv om han ble katalogisert av historikerne Plutark og Plinius den eldre. Det ble registrert at Apollodoros var aktiv rundt 480 f.Kr.; datoen for når han ble født og døde er imidlertid ikke bevitnet i noe bevarte historiske verk eller fragmenter av verk.[4] Han ble gitt forskjellige tilnavn av de som skrev om ham. For Plinius var han den store maleren Apollodoros av Athen; derfor kan det antas at han bodde og arbeidet i bystaten Athen. Men for Plutark og Hesykios var han kjent som Apollodorus Skiagrafos, «skyggemaleren», nangitt etter hans fremste maleriske teknikk.[3]

Apollodoros er den første maleren som Plinius den eldre nevnte ved navn i sitt verk Naturalis Historia. Selv om det allerede eksisterte framstående malere tidligere, hoppet Plinius over dem for raskt å komme til «maleriets stjerner».[5] For Apollodoros var den første som malte tingene slik de virkelig så ut og oppnådde berømmelse ved hjelp av sin pensel (penicillus).[6] Plinius daterte Apollodoros’ akme (ἀκμή), «høydepunkt» eller «blomstringsperiode»,[7][8] med den 93. olympiade, det vil si årene 408–405 f.Kr., men det vil heller markere slutten framfor høydepunktet på hans kreative periode.

Hans berømmelse var basert på to grunnleggende, gjensidig avhengige innovasjoner innen den form for maleri som han introduserte. Han la til skyggeeffekten til den fargede konturtegningen som hadde rådet fram til da, og som ble representert av maleriene til den noe eldre Polygnotos av Thasos. Apollodoros var den første som oppnådde plastisitet og tredimensjonal kroppslighet i sine malerier.[9] Han ble derfor også kalt σχιαγράϕος, «skyggemaler».[10] I denne fulgte han trolig lignende tendenser som hadde eksistert i scenografien siden midten av 500-tallet f.Kr. som kom i bruk under scenemaleriets særskilte forhold. På grunn av de sterke optiske forvrengningene i scenemaleriene for publikum, ble scenemalerne tidlig tvunget til å utvikle illusjonistisk-perspektiv maleri. Denne innovasjonen er assosiert med navnet Agatharchos; refleksjoner av dette kan også tidvis finnes i samtidige rødfigurvaser.[11]

Tapte malerier[rediger | rediger kilde]

Ingen av hans faktiske malerier gjenstår, for på grunn av forvitring er nesten alle antikke greske malerier ødelagt. Ekko av elegansen og skjønnheten til gresk kunst kan hovedsakelig skimtes i de makedonske gravene med deres rike kunstneriske programmer, i verk som Dervenikrateret (forseggjort kratér som ble gjenoppdaget i en grav nær Thessaloniki i 1962), og i skulpturene og motivene som senere ble kopiert av romerne og arkitektoniske ruiner som står igjen. Emnene til noen av maleriene ble imidlertid registrert av et stort antall gamle greske historikere. Plinius den eldre omtalte to malerier, «Prest i bønn», og «Ajax rammet av lynet», som på Plinius’ tid var utstilt i den antikke greske byen Pergamon på kysten av Anatolia. I følge Plinius fantes det ikke eldre bilder som hadde makt til å fengsle øyet tilsvarende.[12] Et bilde med Odyssevs, som han framstilte (kanskje som den første) med med greske sjømenns pilos (latin: pileus, et spiss filthatt),[13][14] og et med Herakleidene som søkte beskyttelse mot Eurysthevs, kalt «Alkmene og døtrene til Herakles trygler athenerne».[15][16] Titlene på maleriene til Apollodoros antyder at flertallet av verkene hans var lik andre kunstnerne på samme tid ved at innholdet var basert på framstillinger av de greske gudene og gudinnene eller andre kjente greske figurer fra historisk epos. Det kan antas at dramatikeren Evripides hadde innflytelse på innholdet i samtidens kunstframstilling.

Innflytelse på sine samtidige[rediger | rediger kilde]

Apollodoros kan meget vel ha vært en av de første kjente kunstnerne som malte på et staffeli framfor en murvegg, fresko, som tidligere var det vanlige.[17]

Hans forhold til sin yngre samtidige Zeuxis er vist i en viss anerkjennelse av den yngre mannen ved at bedømte at Zeuxis stjal andres kunst og gjorde den til sin egen (artem ipsis ablatam Zeuxim ferre secum).[12] Sitatet er noe uklart hva som egentlig ble stjålet: den eldre mannens berømmelse som ble overgått av den yngre kunstneren, eller ved overta teknikken med skiagrafia og utviklet den videre, blant annet ved å «legge til høylys til skyggelegging og bruke forskjellige farger på subtilt vis.»[18]

Ikke bare var skiagrafia framtredende i Athen, men dens innflytelse strakte seg også utover Athens grenser inn i gravmaleriene til Vergina, Aineia og Lefkadia i Hellas og videre inn i Seuthopolis, som nå er i moderne Bulgaria. Noen av gravfreskene i Seuthopolis benyttet kun et begrenset utvalg av farger, men andre i Vergina og Aineia brukte imidlertid seks eller flere farger som ytterligere demonstrerte omfanget av transformasjonen av Apollodoros’ skiagrafia.[18] Skiagrafia fortsatte å mutere og utvikle seg fram til den italienske renessansens epoke da den fikk et nytt navn: chiaroscuro.[19][20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gombrich, Ernst H. (2003): Verdenskunsten, Aschehoug, 4. norske utg., ISBN 82-03-22836-4; s. 78
  2. ^ Keuls, Eva (januar 1975): «Skiagraphia Once Again», American Journal of Archaeology, 79(1), s. 1-16
  3. ^ a b Papale, Victoria (2. desember 2013): «Burn Ivory, Melt Wax… Just like the Ancient Artists», Classical Wisdom
  4. ^ «Apollodorus», The Columbia Electronic Encyclopedia, 6. utg. Columbia University Press, 2003.
  5. ^ Plinius: Naturalis historia, 35, 60 (36).
  6. ^ Plinius: Naturalis historia, 35.36.1. «Artists Who Painted With The Pencil»
  7. ^ ἀκμή, Wiktionary
  8. ^ acme (n.), Online Etymology Dictionary
  9. ^ Plutark: De gloria Atheniensium, 2.
  10. ^ Skolia til Homer: Iliaden 10, 265; og Hesykhios, s. v. σκιά.
  11. ^ Dietrich, Nikolaus (juli-desember 2015): «Figure and Space in Vase Painting and in Architectural Sculpture: On the (Ir-)Relevance of the Medium» (PDF), Revista Tempo 21(28), Dossiê Imagética de vasos gregos, doi:10.1590/TEM-1980-542X2015v213809
  12. ^ a b Plinius: Naturalis Historia, 35, 60.
  13. ^ Skolia til Homer: Iliaden, 10.
  14. ^ Cleland, Liza; Davies, Glenys; Llewellyn-Jones, Lloyd (2007): Greek and Roman Dress from A to Z. Routledge. ISBN 978-0-203-93880-5; s. 88.
  15. ^ Skolia til Aristofanes: Plutos, 385.
  16. ^ «The 10 Most Influential Ancient Greek Painters», Greeker than the Greeks
  17. ^ Pollitt, Jerome Jordan (1990): The Art of Ancient Greece : Sources and Documents. New York: Cambridge UP, s. 146-147.
  18. ^ a b Brigstocke, Hugh (2008): The Oxford Companion to Western Art, Oxford University Press, ISBN 9780198662037; «Zeuxis», Oxford Reference
  19. ^ «Chiaroscuro, Tenebrism, and Sfumato», The Art Story
  20. ^ «Chiaroscuro in Painting», Visual-Arts-Cork.com

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Magi, Filippo (1953): «Apollodoros 2», Enciclopedia dell’Arte Antica, Classica e Orientale. Bind. 1. Roma: Istituto della Enciclopedia Italiana.
  • Pollitt, Jerome J. (1990): The Art of Ancient Greece : Sources and Documents. New York: Cambridge UP.
  • Robertson, Martin (1981): A Shorter History of Greek Art. New York: Cambridge UP.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Apollodoros_Skiagrafos&oldid=24379869»