Aphra Behn

Aphra Behn
Født		Aphra Johnson 10. juli 1640 Canterbury, Kongeriket England
Død		16. apr. 1689 (48 år) London, Kongeriket England
Beskjeftigelse		6 oppføringer Dramatiker, oversetter, lyriker, skribent, romanforfatter, kvinnesaksforkjemper
Partner(e)		William Scott
Nasjonalitet		Kongeriket England
Gravlagt		Westminster Abbey
Aphra Behn på Commons

Aphra Behn malt av Mary Beale.

Aphra Behn (født 10. juli 1640 i Wye, Canterbury, England, død 16. april 1689 i London) var en engelsk spion og forfatter. Hun var kjent som en av de første kvinnene i Storbritannia som levde av å skrive. Behn skrev stort sett skuespill, men hennes verk omfatter også dikt, noveller og romaner. Den mest kjente er Oroonoko.

Liv og virke

Bakgrunn

Skisse fra 1800-tallet av et tidligere, tapt portrett av Behn.

Livet til Aphra Behn er dårlig dokumentert. Hun var datter av barbereren Bartholomew Johnson og Elizabeth Denham og ble døpt 14. desember som Eaffry Johnson. Navnet er også blitt stavet Eaffrey, Afra, Affara og Aphara, i tillegg til Aphra og kallenavnet Astrea.

Spion

I 1663 var hun trolig i en engelsk koloni ved Surinam-elven på østkysten av daværende Venezuela, senere del av den nederlandske kolonien Surinam, og kan allerede da ha vært spion. Tilbake i Europa giftet hun seg med en herr Behn, en «Dutch» (nederlandsk eller tysk) kjøpmann som trolig het Johan, men ellers er ukjent og forsvinner ut av nedtegnet historie etter få år. Noen forskere regner mannen som et påfunn av Aphra for å få en mer respektabel status som enke.

I 1666 ble Aphra Behn sendt til Nederland, som England lå i krig med, som spion av den engelske kongen, Charles II. Hun slo seg ned i Antwerpen og tok kontakt med William Scot, en republikaner som kongen håpte kunne overtales til å bli dobbeltagent. Hun lyktes og skal ha brukt kodenavnene Astrea og Celedon om seg selv, og Scot, etter en av hans favorittbøker, Astrée av Honoré d'Urfé.

Det er usikkert om Behn fikk betaling for sitt arbeid for kongen. I alle tilfeller satte hun seg i gjeld for å komme tilbake til England i 1668. Hun havnet i gjeldsfengsel, men slapp ut i 1669 etter at en ukjent fremmed betalte gjelden hennes.

Forfatter

Fra 1670 skrev Aphra Behn for å livnære seg. Det første skuespillet hennes, den romantiske komedien The Forced Marriage, kom ut i 1670 og ble en suksess. Hun ga ut flere skuespill og romaner, i tillegg til dikt og pampfletter. Behn selv var regnet som sjarmerende og sjenerøs og fikk en stor vennekrets, samtidig som hun som enslig kvinne fikk et noe skandalepreget rykte. Det at hun var kvinne ble også brukt mot henne av kritikere, men Behn ga ofte svar på tiltale.

Behn døde den 16. april 1689 og ble gravlagt i Westminster Abbey. Gravskriften lyder: «Here lies a Proof that Wit can never be/Defence enough against Mortality».

Om forfatterskapet

Tittelbladet til Oroonoko fra 1688.

Aphra Behn skrev 17 teaterstykker, 14 romaner og et utall vers og oversettelser. Diktene er ren panegyrikk rettet til kong Charles og kong Jakob og dronningene deres.

Stykkene er realistiske med islett av sentimentalitet, og legger vekt på det eksotiske og overraskende. De handlet gjerne om kjærlighet og tok ofte opp tvangsekteskap eller giftermål inngått for pengenes skyld. I senere tider ble de regnet som alt for vulgære, og ble sjelden lest eller studert. Interessen har siden tatt seg opp, både fordi Behn var en tidlig kvinnelig forfatter, og fordi verkene er litterært og kulturelt interessante.

Det mest populære skuespillet var i samtiden The Rover (to deler, utgitt i 1677 og 1681), om en gruppe engelske rojalister i Spania under den framtidige kong Charles IIs eksil der. Senere har romanen Oroonoko, or the History of the Royal Slave overskygget skuespillene, ettersom den hadde stor innvirkning på utviklingen av romansjangeren, og fordi den omtaler afrikanere som ble fanget for å bli solgt som slaver i Amerika.

Hennes trilogi Love-Letters Between a Noble-Man and his Sister fra 1684–87 utnytter brevformen til å skape vekslende perspektiver. Fortellerstemmen avløses av andre stemmer og synsvinkler i første delen; senere introduseres en synlig forteller. Som nøkkelroman presenterer boken Behns syn på Monmouthopprøret. Silvia, forkledd som ung mann med navnet Fillmond, rømmer med Philander til Nederland. Brilljard, som har vært gift med Silvia for å redde henne fra et ekteskap med en mann hennes foreldre pekte ut for henne, slår følge. To tjenere er også med. Underveis møter de en ung nederlender, Octavio. Han forelsker seg i Silvia, enda hun er utkledd som mann.

Verker

Skuespill

• The Forced Marriage (1670)
• The Amorous Prince (1671)
• The Dutch Lover (1673)
• Abdelazer (1676), senere tonesatt av Henry Purcell
• The Town Fop (1676)
• The Rover, Part 1 (1677), Part 2 (1681)
• Sir Patient Fancy (1678)
• The Feigned Courtesans (1679)
• The Young King (1679)
• The False Count (1681)
• The Roundheads (1681)
• The City Heiress (1682)
• Like Father, Like Son (1682)
• The Lucky Chance (1686) med komponisten John Blow
• The Emperor of the Moon (1687)

Framført posthumt

• The Widdow Ranter (1689)
• The Younger Brother (1696)

Romaner

• The Fair Jilt
• Agnes de Castro
• Love-Letters Between a Nobleman and His Sister (1684)
• Oroonoko (1688)

Fortellinger

• The History of the Nun: or, the Fair Vow-Breaker (1688)
• The Dumb Virgin: Or, The Force of Imagination (1700)

Dikt

• Poems upon Several Occasions (1684)

Litteratur

• Behn, Aphra. (2008) i Encyclopædia Britannica, henta 22. mai 2008 frå Encyclopædia Britannica Online: http://search.eb.com/eb/article-9014136
• Behn, Aphra. The Oxford Dictionary of Quotations. Ed. Elizabeth Knowles. Oxford University Press, 2004. Oxford Reference Online. Oxford University Press. <http://www.oxfordreference.com/views/ENTRY.html?subview=Main&entry=t115.e261>
• Matthis, Moa: Pionjärer och feminister. Om fyra kvinnliga författare och äventyrare, Norstedts, 2006.

Eksterne lenker

• (en) Aphra Behn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Aphra Behn – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Wikisource: Aphra Behn – originaltekst

• Biografi og e-tekster ved University of Adelaide