Hopp til innhold

Aphra Behn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aphra Behn
FødtAphra Johnson
10. juli 1640[1][2]Rediger på Wikidata
Canterbury (Kongeriket England)[3]
Død16. apr. 1689[4][1][5][6]Rediger på Wikidata (48 år)
London (Kongeriket England)[3][6]
BeskjeftigelseDramatiker, oversetter, lyriker, skribent, romanforfatter, kvinnesaksforkjemper Rediger på Wikidata
Partner(e)William Scott[7]
NasjonalitetKongeriket England
GravlagtWestminster Abbey
Aphra Behn på Commons

Aphra Behn (1640–1689)[8][9] var en engelsk dramatiker, poet, prosaforfatter og oversetter fra epoken restaurasjonen (gjenopprettelsen av monarkiet).

Som en av de første engelske kvinnene som tjente profesjonelt til livets opphold ved skrivingen sin, brøt hun kulturelle barrierer og fungerte som et litterært forbilde for senere generasjoner av kvinnelige forfattere. Hun steg fram fra glemselen og ble kjent for kong Karl II, som ansatte henne som spion i Antwerpen. Etter at hun kom tilbake til London og sannsynligvis hadde et kort opphold i gjeldsfengsel, begynte hun å skrive for teater. Hun tilhørte en gruppe poeter og berømte libertinere som John Wilmot, lord Rochester. Behn skrev under det pastorale pseudonymet Astrea. Under den turbulente politiske tiden under utelukkelsesloven (for å utlukke kongens bror Jakob Stuart fra tronen) skrev hun en epilog og prolog som førte henne inn i juridiske problemer; deretter viet hun mesteparten av forfatterskapet sitt til prosasjangre og oversettelser. Som en standhaftig tilhenger av Stuart-linjen avslo Behn en invitasjon fra biskop Gilbert Burnet om å skrive et velkomstdikt til den nye kongen Vilhelm III. Hun døde kort tid etter.[10]

Hun minnes i Virginia Woolfs Et eget rom (1929): «Alle kvinner sammen burde la blomster falle over Aphra Behns grav, som skandaløst, men passende nok, ligger i Westminster Abbey, for det var hun som ga dem retten til å si hva de mente.»[11] Behns grav er ikke inkludert i Poets' Corner i det sørlige tverrskip av Westminster Abbey, men ligger i East Cloister nær trappen til kirken.[12]

Hennes mest kjente verk er Oroonoko: or, the Royal Slave, noen ganger beskrevet som en tidlig roman, og teaterstykket The Rover.[13]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]
Aphra Behn malt av Mary Beale.
Skisse fra 1800-tallet av et tidligere tapt portrett av Behn.

Livet til Aphra Behn er dårlig dokumentert. Hun var datter av barbereren Bartholomew Johnson og Elizabeth Denham, og ble døpt 14. desember som Eaffry Johnson. Navnet er også blitt stavet Eaffrey, Afra, Affara og Aphara, i tillegg til Aphra og kallenavnet Astrea.

Spion

[rediger | rediger kilde]

I 1663 var hun trolig i en engelsk koloni ved Surinam-elven på østkysten av daværende Venezuela. Senere ble området en del av den nederlandske kolonien Surinam, og hun kan allerede da ha vært spion. Tilbake i Europa giftet hun seg med en herr Behn, en «Dutch» (nederlandsk eller tysk) kjøpmann som trolig het Johan, men ellers er ukjent og forsvinner ut av nedtegnet historie etter få år. Noen forskere regner mannen som et påfunn av Behn for å få en mer respektabel status som enke.

I 1666 ble hun sendt til Nederland, som England var i krig med, som spion for den engelske kongen, Charles II. Hun slo seg ned i Antwerpen og tok kontakt med William Scott, en republikaner som kongen håpet kunne overtales til å bli dobbeltagent. Hun lyktes og skal ha brukt kodenavnene Astrea og Celedon om seg selv og Scott, etter en av hans favorittbøker, Astrée av Honoré d'Urfé.

Det er usikkert om Behn fikk betaling for sitt arbeid for kongen. Hun satte seg uansett i gjeld for å komme tilbake til England i 1668. Hun havnet i gjeldsfengsel, men slapp ut i 1669 etter at en ukjent fremmed betalte gjelden hennes.

Forfatter

[rediger | rediger kilde]

Fra 1670 skrev Aphra Behn for å livnære seg. Det første skuespillet hennes, den romantiske komedien The Forced Marriage, kom ut i 1670 og ble en suksess. Hun ga ut flere skuespill og romaner, i tillegg til dikt og pamfletter. Behn selv var regnet som sjarmerende og sjenerøs, og fikk en stor vennekrets, samtidig som hun som enslig kvinne fikk et noe skandalepreget rykte. Det at hun var kvinne ble også brukt mot henne av kritikere, men Behn ga ofte svar på tiltale.

Behn døde den 16. april 1689 og ble gravlagt i Westminster Abbey. Gravskriften lyder: «Here lies a Proof that Wit can never be/Defence enough against Mortality».

Om forfatterskapet

[rediger | rediger kilde]
Tittelbladet til Oroonoko fra 1688.

Aphra Behn skrev 17 teaterstykker, 14 romaner og et utall vers og oversettelser. Diktene er ren panegyrikk rettet mot kong Charles, kong Jakob og dronningene deres.[14]

Stykkene er realistiske med islett av sentimentalitet, og legger vekt på det eksotiske og overraskende. De handlet gjerne om kjærlighet, og tok ofte opp tvangsekteskap eller giftemål inngått for pengenes skyld. I senere tider ble de regnet som alt for vulgære, og ble sjelden lest eller studert. Interessen har siden tatt seg opp, både fordi Behn var en tidlig kvinnelig forfatter, og fordi verkene er litterært og kulturelt interessante.

Det mest populære skuespillet var i samtiden The Rover (to deler, utgitt i 1677 og 1681), om en gruppe engelske rojalister i Spania under den framtidige kong Charles IIs eksil der. Senere har romanen Oroonoko, or the History of the Royal Slave overskygget skuespillene, ettersom den hadde stor innvirkning på utviklingen av romansjangeren, og fordi den omtaler afrikanere som ble fanget for å bli solgt som slaver i Amerika.

Hennes trilogi Love-Letters Between a Noble-Man and his Sister fra 1684–87 utnytter brevformen til å skape vekslende perspektiver. Fortellerstemmen avløses av andre stemmer og synsvinkler i første delen; senere introduseres en synlig forteller. Som nøkkelroman presenterer boken Behns syn på Monmouthopprøret.[15] Silvia, forkledd som ung mann med navnet Fillmond, rømmer med Philander til Nederland. Brilljard, som har vært gift med Silvia for å redde henne fra et ekteskap med en mann hennes foreldre pekte ut for henne, slår følge. To tjenere er også med. Underveis møter de en ung nederlender, Octavio. Han forelsker seg i Silvia, enda hun er utkledd som mann.

Verker

[rediger | rediger kilde]

Skuespill

[rediger | rediger kilde]
  • The Forced Marriage (1670)
  • The Amorous Prince (1671)
  • The Dutch Lover (1673)
  • Abdelazer (1676), senere tonesatt av Henry Purcell
  • The Town Fop (1676)
  • The Rover, Part 1 (1677), Part 2 (1681)
  • Sir Patient Fancy (1678)
  • The Feigned Courtesans (1679)
  • The Young King (1679)
  • The False Count (1681)
  • The Roundheads (1681)
  • The City Heiress (1682)
  • Like Father, Like Son (1682)
  • The Lucky Chance (1686) med komponisten John Blow
  • The Emperor of the Moon (1687)

Framført posthumt

  • The Widdow Ranter (1689)
  • The Younger Brother (1696)

Romaner

[rediger | rediger kilde]
  • The Fair Jilt
  • Agnes de Castro
  • Love-Letters Between a Nobleman and His Sister (1684)
  • Oroonoko (1688)

Fortellinger

[rediger | rediger kilde]
  • The History of the Nun: or, the Fair Vow-Breaker (1688)
  • The Dumb Virgin: Or, The Force of Imagination (1700)

Dikt

[rediger | rediger kilde]
  • Poems upon Several Occasions (1684)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 2524, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Digitale Bibliotheek voor de Nederlandse Letteren, DBNL-id behn001, besøkt 17. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Aphra-Behn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0008653[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 Digitale Bibliotheek voor de Nederlandse Letteren, dbnl.nl, besøkt 15. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Smithsonian Magazine, Lorraine Boissoneault, «The Spy Who Became England’s First Successful Female Writer», utgitt 13. juni 2017, besøkt 1. april 2026[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ «BBC - History - Aphra Behn». www.bbc.co.uk (på engelsk). Besøkt 2. mai 2026.
  9. ↑ Britland, Karen (2. januar 2021): «Aphra Behn's first marriage?», The Seventeenth Century. 36 (1): 33–53. doi:10.1080/0268117X.2019.1693420. ISSN 0268-117X. S2CID 214340536.
  10. ↑ Todd, Janet (2004): «Behn, Aphra (1640?–1689)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press.
  11. ↑ Woolf, Virginia (1929): A Room of One's Own. New York: Harcourt Brace. OCLC 326933; s. 69.
  12. ↑ Famous people / organisations, Westminster Abbey. 2015
  13. ↑ Behn, Aphra (1998): The Rover: The Feigned Courtesans; The Lucky Chance; The Emperor of the Moon. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-283451-5.
  14. ↑ Behn som politisk skribent
  15. ↑ Love-Letters Between a Noble-Man and his Sister

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Croft, Susan, red. (2019): Classic Plays by Women. London: Aurora Metro Books. ISBN 9781906582005. Omtaler The Rover.
  • Duffy, Maureen (1977): The Passionate Shepherdess.Den første helt nye, akademiske biografien om Behn; den første som identifiserer Behns fødenavn.
  • Goreau, Angeline (1980): Reconstructing Aphra: a social biography of Aphra Behn. New York: Dial Press. ISBN 0-8037-7478-8.
  • Goreau, Angeline (1983): «Aphra Behn: A scandal to modesty (c. 1640–1689)», Spender, Dale, red.: Feminist theorists: Three centuries of key women thinkers. Pantheon. s. 8–27. ISBN 0-394-53438-7.
  • Hughes, Derek (2001): The Theatre of Aphra Behn. Palgrave Macmillan. ISBN 0-333-76030-1.
  • Todd, Janet (1997): The Secret Life of Aphra Behn. Rutgers University Press. ISBN 0-8135-2455-5. En grundig undersøkt biografi om Behn, med nytt materiale om livet hennes som spion.
  • Matthis, Moa (2006): Pionjärer och feminister. Om fyra kvinnliga författare och äventyrare, Norstedts.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aphra_Behn&oldid=25762389»