Antoni Iossifovitsj Maletskij
| Antoni Iossifovitsj Maletskij | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. apr. 1861 St. Petersburg | ||
| Død | 17. jan. 1935 (73 år) Warszawa | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1884–), katolsk prest, pedagog, katolsk biskop (1926–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Annenschule | ||
| Nasjonalitet | Polen | ||
| Gravlagt | Powązki-kirkegården | ||
| Medlem av | Serbian Learned Society Serbias vitenskaps- og kunstakademi | ||
| Utmerkelser | 3. klasse av Sankta Annas orden | ||
Antoni Iossifovitsj Maletskij eller Malecki (russisk: Антоний Иосифович Малецкий, født 17. april 1861 i St. Petersburg i Det russiske keiserrike; død 17. januar 1935 i Warszawa i Polen) var en polsk-russisk katolsk prelat og biskop.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Maletski stammet fra en polskættet familie. Hans far var oberst i den russiske armé. Maletski studerte ved Det keiserlige romersk-katolske teologiske akademi i Sankt Petersburg.
Prest[rediger | rediger kilde]
1884 ble Maletski presteviet. Deretter virket han som sogneprest i Vitebsk, i Minsk og fra 1887 i St. Petersburg. Han ble utnevnt til Den russiske orden av den hl. Anna av tredje klasse. I mars 1923 ble han arrestert av det nye sovjetiske styre og dømt til tre års fengselsstraff. Etter sin løslatelse ble han generalvikar av erkebispedømmet Mogilev.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Den 12. august 1926 ble han utnevnt av den hemmelige biskop Michel-Joseph Bourguignon d’Herbigny - som hadde særlige pavelige fullmakter - til apostolisk administrator av Leningrad og titulærbiskop av Dionysiana. Samme dag bispeviet d’Herbigny ham i St. Ludvig av Frankrikes kirke i Moskva. Medkonsekratorer var Boļeslavs Sloskāns, titulærbiskop av Cillium og fra 13. august 1926 apostolisk administrator av Minsk og Mogilev. Maurice Jean-Baptiste Amoudru, O.P., hans senere etterfølger, assisterte ved ordinasjonen. Det apostoliske administraturet var blitt opprettet dagen før.
I november 1930 ble han arrestert og forvist til Sibir. Da hans helsetilstand forverret seg, ble han i 1934 løslatt, og mot sin vilje utvist til Polen. Den 28. april 1934 trådte han tilbake som apostolisk administrator.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Biskop Michel d’Herbigny (1880-1957) *1926
- Biskop Antoni Iossifovitsj Maletskij (1861-1935) *1926[1]