Antoine Perrenot de Granvelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Antoine Perrenot de Granvelle
Anthonis Mor 006.png
Født 20. august 1517
Besançon
Død 21. september 1586
Madrid
Gravlagt Cathédrale Saint-Jean de Besançon
Nasjonalitet Frankrike, Spania
Religion Den romersk-katolske kirke

Key granvelle.jpg

Antoine Perrenot de Granvelle (født 20. august 1517 i Ornans ved Besançon i Frankrike, død 21. september 1586 i Madrid i Spania) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var biskop av Arras i Frankrike, men bodde der lite idet han foretrakk å bo i Brussel der han tok aktiv del i farens politiske affærer; han var kansler for keiser Karl V.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Antoine Perrenot de Granvelle studerte jus i Padova under den berømte Pietro Bembo, og deretter teologi i Leuven, og ble deretter innført i politikkens verden av sin far.

Biskop[rediger | rediger kilde]

Kort etter sin 23-årsdag utnevnte pave Paul III utnevnt til biskop av Arras, presteviet i 1540, og bispeviet 21. mai 1543 av kardinal Juan Tavera, erkebiskopen av Toledo. Han var sjelden tilstede i Arras og lot sine embedsplikter der utføre av titularbiskoper, først av Paschasius Maupair O.P., og fra 1556 av François Richardot.

I 1541 og 1542 tok han del i religionssamtalene med protestantene i Worms og i Regensburg. Etter det avslaget i Den schmalkaldiske krig den 24. april 1547 ledet han forhandlingene med de protestantiske fyrstene Johann Friedrich I av Sachsen og Philipp av Hessen. Han fortsatte i keiserens tjeneste i mange år, og etter hans avgang tjente han under Filip II av Spania.

I 1561, da den katolske kirkestrukturen ble reorganisert i De spanske Nederlendene, ble han erkebispedømmet Mechelens første erkebiskop, etter at han måneden før var blitt kardinal: Han ble utnevnt til kardinal i 26. februar 1561 av pave Pius IV.

Som kardinal fortsatte han å arbeide for kong Filip II. Han måtte flytte fra Mechelen i 1564, og dro til Besançon. Han var også engasjert i Roma året etter med å organisere Den hellige liga som klarte å tilføre tyrkerne et avgjørende nederlag ved sjøslaget ved Lepanto. Han ble visekonge for kongedømmet Napoli, og senere erkebiskop av Besançon.

Hans omfattende korrespondanse er en viktig informasjonskilde 1500-tallets historie.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Claudia Banz: Höfisches Mäzenatentum in Brüssel. Kardinal Antoine Perrenot de Granvelle (1517–1586) und die Erzherzöge Albrecht (1559–1621) und Isabella (1566–1633) (= Berliner Schriften zur Kunst. Bd. 12). Gebr.Mann, Berlin 2000, ISBN 3-7861-2309-8 (Zugleich: Berlin, Freie Universität, Dissertation, 1996).
  • Friedrich Wilhelm Bautz: «Antoine Perrenot de Granvelle» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 286–287.
  • Luc Courchetet d’Esnans: Histoire du cardinal de Granvelle, archevesque de Besançon, viceroi de Naples, ministre de l'empereur Charles-Quint, et de Philippe Second, roi d'Espagne. Duchesne, Paris 1761.
  • Hélène Richard, Germaine Mathieu: La bibliothèque de Granvelle (= Re-découvertes. Bd. 2). Fédération française de coopération entre bibliothèques, Paris 1992, ISBN 2-907420-04-6 (Ausstellungskatalog: Besançon, Bibliothèque d'étude et de conservation, 2 octobre–12 décembre 1992).
  • Maurice van Durme: Antoon Perrenot, Bischop van Atracht, Kardinaal van Granvelle, Minister van Karel V en van Filips II (1517–1586) (= Verhandelingen van de Koninklijke Vlaamse Academie voor Wetenschappen, Letteren en Schone Kunsten van België. Klasse der Letteren. Jg. 15 = 18, ISSN 0770-1047). AWLSK, Brüssel 1953 (Durchgesehene und erweiterte Ausgabe in spanischer Übersetzung: El Cardenal Granvela (1517–1586). Imperio y Revolución bajo Carlos V y Felipe II (= El Hombre y su Tiempo. Bd. 2, ZDB 2454695-1). Edición revisada y ampliada por el autor. Teide, Barcelona 1957).
  • Krista de Jonge, Maurice van Durme: Les Granvelle et les anciens Pays-Bas (= Symbolae Facultatis Litterarum Lovaniensis. Series B, Bd. 17). Universitaire Pers, Leuven 2000, ISBN 90-5867-049-X.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]