Anna Leonowens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Leonowens
Leonowens Portrait.jpg
Født6. november 1831
Ahmednagar
Død19. januar 1915 (83 år)
Montréal
Gravlagt Mount Royal Cemetery
Barn Louis T. Leonowens
Beskjeftigelse Lærerinne, forfatter
Nasjonalitet Canada, Det forente kongerike Storbritannia og Irland
SpråkEngelsk
Periode1800-tallet
SjangerReiseskildringer
DebutThe English Governess at the Siamese Court (1870)

Anna Harriette Edwards Leonowens født Edwards (født 5. november 1831 i Ahmadnagar i India, eventuelt i 1834, død 19. januar 1915 i Montréal i Canada) var en angloindisk (eller indiskfødt engelsk) lærer, sosial aktivist og forfatter av reiseskildringer.

Anna Leonowens ble kjent for sine bøker og fortellinger om sitt fem å lange opphold i Siam dit hun ble tilkalt i 1862 for å undervise de rundt 50 barna til kongen av Siam, kong Mongkut (Rama IV), i engelsk språk, vestlig dannelse og kultur. Etter oppholdet i Siam reiste hun til USA, der hun skrev sine bøker. Senere flyttet hun til Canada, der hun bodde blant annet i Halifax i Nova Scotia og var en av grunnleggerne av Victoria School of Art, som fortsatt eksisterer under navnet Novia Scotia College of Art and Design.

Hennes erfaringer i Siam (Thailand) ble senere inspirasjon for Margaret Landons roman fra 1944 kalt Anna and the King of Siam, foruten at den ble også filmatisert som spillefilm og gjort til fjernsynsfilm, og ikke minst til en populær musikal av Rodgers og Hammerstein i 1951 som The King and I.

Tidlig liv og familiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Anna Leonowens ble født under navnet Anna Harriette Edwards i Ahmadnagar, India 26. november 1831. Hun var andre datter av Sergeant Thomas Edwards i Sappers and Miners og hans angloindiske kone, Mary Anne Glasscott, datter av en løytnant i Bombay Army. I senere år hadde ikke Leonowens særlig kontakt med sin familie og søkte å skjule sin bakgrunn ved å hevde at hun var født Caernarfon i Wales, som datter av en kaptein Crawford. Ved å gjøre dette beskyttet hun ikke bare seg selv men også sine barn, som ville ha større sjanse til å lykkes sosialt om deres angloindiske bakgrunn, som ble ansett som «raseblanding», forble ukjent. Det finnes ikke noen dåpsattest i Caernarfon på henne, noe som kom som et sjokk på byen som lenge hadde sett på henne som et av sine mest berømte bysbarn.[1]

Leonwens far døde før hun ble født. Noen måneder etter fødselen giftet hennes mor seg med irsk-katolske Patrick Donohoe, som var korporal i Royal Engineers. Familien flyttet rundt i India i takt med at Donohoes regiment ble forflyttet. Han fikk senere Victoriakorset for tapperhet i Bombay under det indiske opprøret. I 1941 tok familien permanent opphold i Deesa i den indiske delstaten Guajarat. Anna ble skrevet inn på Bombay Education Societys pikeskole i Byculla (som nå er en bydel i Mumbai). Dette var en skole som var åpen for elever av «blandingsrase» hvis fedre hadde tjent i det militære, men hadde mistet livet eller forsvunnet. Anna Leonowens selv hevdet senere at hun hadde gått på en britisk kostskole, og først hadde kommet til India som femtenåring.

Anna hadde et anstrengt forhold til sin stefar. Som voksen hevdet hun at han hadde forsøkt å presse henne til å gifte seg med en meget eldre mann, slik han først hadde gjort med søsteren hennesI Søsteren Eliza Julia Edwards var femten år gammel da hun i 1845 ble giftet bort til James Millard. De fikk i 1848 datteren Eliza Sarah Millard, som l 1864 giftet seg med Edward John Pratt, en 38 år gammel britisk embetsmann som hadde tjenestegjort i den indiske marinen. Eliza og Edwards sønn Edward John Pratt jr, fikk i 1887 sønnen William Henry Pratt, bedre kjent som filmstjernen Boris Karloff.

Anna Leonowens var forlover for sin søster, men tok likevel avstand fra søsterens ekteskap. Hun kuttet båndene til familien så totalt at ti år senere, da hun ble kontaktet i Siam av søsteren Eliza , truet Anna med selvmord om søsteren ikke lot henne være i fred.[2]

Kontrovers[rediger | rediger kilde]

Historikere mener å kunne påvise at Anna Leonowens overdrev sin egen betydning i Siam i sine bøker, likeså at hun fortegnet kongen som hun i virkeligheten ikke på nære hadde så tett kontakt med som hun selv ville ha det til. Men boken med sin oppsiktsvekkende historie har gitt opphav til fire filmer. De best kjente er musikalen «The King and I» fra 1956, og filmen «Anna and the King» fra 1999. Begge filmer ble forbudt i Thailand med basis i en lov fra 1930 som forbyr å fremstille det thailandske monarki på respektløst vis.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Caernarfons nettsted Arkivert 15. juli 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ Anna and the King: The Real Story of Anna Leonowens. Produced by Kevin Burns. A&E, 1999.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Landon, Margaret (1944): Anna and the King of Siam
  • Bristowe, W. S. (1976): Louis and the King of Siam, Chatto & Windus, ISBN 0-7011-2164-5
  • Dow, Leslie Smith (1992): Anna Leonowens: A Life Beyond The King and I, Pottersfield Press, ISBN 0-919001-69-6
  • Habegger, Alfred & Foley, Gerard (2010): Anna and Thomas Leonowens in Western Australia, 1853–1857, State Records Office of W. Australia, Occasional Paper, mars 2010
  • Morgan, Susan (2008): Bombay Anna: The Real Story and Remarkable Adventures of the King and I Governess, University of California Press, ISBN 978-0-520-25226-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]