Ann Radcliffe
| Ann Radcliffe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ann Ward 9. juli 1764[1][2][3][4]  Holborn[5] | ||
| Død | 7. feb. 1823[1][2][3][4] (58 år) London[5] | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter,[6] skribent[7] | ||
| Ektefelle | William Radcliffe[8] | ||
| Far | William Ward[8] | ||
| Mor | Ann Oates[8] | ||
| Nasjonalitet | britisk (Kongeriket Storbritannia) britisk (Storbritannia og Irland) | ||
| Gravlagt | St George's, Hanover Square | ||
| Språk | Engelsk[9][10] | ||
| Periode | Romantikken | ||
| Sjanger | Gotisk litteratur, gotisk roman | ||
| Debut | The Castles of Athlin and Dunbayne (1789) | ||
| Debuterte | 1789 | ||
| Aktive år | 1789– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Ann Radcliffe (født 9. juli 1764, død 7. februar 1823) var en engelsk forfatter, kjent som en av pionerene for den gotiske romanen, særlige den kvinnelige.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ann Radcliffe ble født i Holborn i London som eneste datter av William og Ann Ward. 22 år gammel ble hun gift med journalisten og redaktøren William Radcliffe. Samlivet var barnløst, og Ann ble oppmuntret av mannen til å begynne å skrive fortellinger.
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]I 1789 gav hun ut romanen The Castles of Athlin and Dunbayne. Her slo hun an tonen for mye av sitt seinere forfatterskap: en uskyldig, men heroisk ung kvinne finner seg hensatt til en skummel borg, bebodd av en enda mer mysteriøs baron med en mørk fortid.
Fortellingene hennes ble umåtelig populære blant den engelske overklassen og den voksende middelklassen – særlig hos kvinnene. Seinere romaner omfatter A Sicilian Romance (1790), The Romance of the Forest (1791), The Mysteries of Udolpho (1794), og The Italian (1796). I 1795 gav hun ut reiseberetninga A Journey Through Holland and the Western Frontier of Germany.
Radcliffes romaner ble sjangerdannende for den roman-formen som kalles «den gotiske». Radcliffe sjøl hadde førstehånds kjennskap til det engelske landskapet og dets herregårder. En av hennes sterke sider er miljøskildringene. Hun viser også en imponerende evne til å la det mysteriøse og overnaturlige falle innafor grensene av det som kan forklares ad naturlig veg. Mange av hennes etterliknere på 1800-tallet hadde ikke samme sikre evne til miljøskildring og plot, slik at mye av den gotiske fiksjonsprosaen ytrer seg som banaliserte versjoner av Radcliffe, med sine usannsynligheter og skrekkeffekter. I Mysteries of Udolpho er hovedpersonen opptatt av å finne ut hva som dekkes til av et svart slør som sies å henge i et avlåst rom på borgen. Til sist finner hun sløret, letter på det og besvimer av skrekk, men leseren får ikke vite hva hun så - før det siden viser seg at sløret dekket til en smeltet voksdukke som hun i farten tok for å være en død person.
Innflytelse på senere forfattere
[rediger | rediger kilde]Jane Austen parodierte Radcliffes forfatterskap i sin tidligste roman, den posthumt utgitte Northanger Abbey, der hovedpersonen får for seg at mannen hun besøker, ikke er enkemann slik han gir uttrykk for, men holder sin kone innesperret; for kvinner som holdes innelåst i skjulte rom, det har hun lest om i Radcliffes roman Mysteries of Udolpho. Mye senere tok Charlotte Brontë opp temaet med innelåst kvinne i Jane Eyre; men også Mary Shelley, Charles Dickens og Bram Stoker var påvirket av Radcliffes dystre landskaper og gåtefulle, truende skikkelser.[11]
I Maria Edgeworths roman Belinda (1801), bemerker lady Delacour om Clarence Herveys brev, «Here, my love, if you like description… here is a Radcliffean tour along the picturesque coasts of Dorset and Devonshire.» Tilsvarende skrev Victor Hugo i Les Misérables (De elendige), i engelsk oversettelse: «…in the night there would be people who would pillage the isolated houses in the deserted quartiers of Paris (in this the imagination of the police was recognized, that Anne Radcliffe mixed with government)…»[12]
Den franske forfatteren Paul Féval (senior) benyttet Ann Radcliffe som en av sine litterære figurer i romanen La Ville Vampire (1867). Tilsvarende er hun portrettert i filmen Becoming Jane (2007) av Helen McCrory hvor hun møter Jane Austen og oppmuntrer henne til å forfølge en karriere som forfatter. Det finnes ingen historiske beviser for et slikt møte, selv om Radcliffes verker åpenbart påvirket Austens litterære utvikling.[13][14]
Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Romaner
[rediger | rediger kilde]- The Castles of Athlin and Dunbayne (1789)
- A Sicilian Romance (1790)
- The Romance of the Forest (1791)
- The Mysteries of Udolpho (1794)
- The Italian (1797)
- Gaston de Blondeville (posthumt, 1826)
Essayistikk
[rediger | rediger kilde]- On the Supernatural in Poetry (posthumt, 1826)
Betydning for andre forfattere
[rediger | rediger kilde]Ann Radcliffes verker påvirket:
- Jane Austen
- William Makepeace Thackeray
- Walter Scott
- William Wordsworth
- Honoré de Balzacs roman om det overnaturlige, L'Héritière de Birague (1822), følger tradisjonen til Radcliffe og parodierer samtidig hennes stil.[15]
- Samuel Taylor Coleridge
- Mary Shelley
- Percy Bysshe Shelley
- John Keats
- Lord Byron
- Edgar Allan Poes novelle The Oval Portrait trakk veksler fra Udolpho og nevner Radcliffe ved navn (noe nedsettende) i innledningen.
- Charlotte Brontës Jane Eyre (1847)
- Emily Brontës Stormfulle høyder (1847)
- Charles Dickens' Lille Dorrit (1855-7)
- Wilkie Collins' første roman The Woman in White (1860)
- Daphne du Mauriers Rebecca (1938)
- Witold Gombrowicz' Possessed, or The Secret of Myslotch: A Gothic Novel (1939)
- Henry James' novelle The Turn of the Screw (1898) hvor guvernanten spør om det var en «hemmelighet ved Bly - et mysterium til Udolpho...»
- Kate Mosses Sepulchre (på norsk Labyrinten, 2007)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ann-Radcliffe-English-author, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0053879[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Vegetti Catalog of Fantastic Literature, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 14365[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Радклиф Анна, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, , Wikidata Q18328141
- ↑ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- 1 2 3 Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11920978p, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ↑ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 10976867, Wikidata Q16744133
- ↑ Ruth Facer: «Ann Radcliffe», chawton.org
- ↑ Hugo, Victor: Les Miserables, oversatt til engelsk av Charles E. Wilbour, NY: Modern Library, s. 900
- ↑ «Comparing Jane Austen's Northanger Abbey to Ann Radcliffe's Mysteries of Udolpho» Arkivert 28. april 2015 hos Wayback Machine.
- ↑ Swann, Mandy: «A Moderate Sensibility: The Similar Lives and Writings of Jane Austen and Ann Radcliffe», Academia.edu
- ↑ Rogers, Samuel (1969): Balzac and the Novel, Octagon Books, s. 21
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Cody, David (2000): «Ann Radcliffe: An Evaluation» i: The Victorian Web: An Overview.
- Rogers, Deborah (1996): Ann Radcliffe: A Bio-Bibliography, Greenwood: Bio-Bibliographies in World Literature. ISBN 9780313283796
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Tekster av Radcliffe – Prosjekt Gutenberg
- Ann Radcliffe – The Victorian Web
- Biografi, lenker og e-tekster – Literary Gothic
- Biografi og kort beskrivelse av forfatterskapet