Hopp til innhold

Andrew Pozzi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andrew Pozzi
Født15. mai 1992[1]Rediger på Wikidata (32 år)
Stratford-upon-Avon
BeskjeftigelseFriidrettsutøver Rediger på Wikidata
Utdannet vedAlcester Grammar School
St Benedict's Catholic High School, Alcester
Partner(e)Katarina Johnson-Thompson (2018–)
NasjonalitetStorbritannia
SportFriidrett
Høyde190 centimeter
TrenerMalcolm Arnold
Klubb(er)Stratford-upon-Avon
Nasjonale titlerStorbritannia:
110 m hekk: 2012, 2017, 2018
60 m hekk inne: 2012, 2014, 2016, 2017, 2018
England:
60 m hekk inne: 2010
Personlige rekorder, utendørs
Dato
21.7.18
1.7.17
3.7.11
Øvelse
100 m
110 m hekk
110 m hekk (99 cm)
Tid
10,44
13,14
13,29
Pr 24. sept 2018
Personlige rekorder, innendørs
Dato
18.2.17
27.2.10
Øvelse
60 m hekk
60 m hekk (99 cm)
Tid
7,43
7,67
Pr 24. sept 2018

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Storbritannias flagg Storbritannia
Friidrett:
Friidrett VM i friidrett innendørs
Gull Birmingham 2018 60 m hekk
Friidrett EM i friidrett innendørs
Gull Beograd 2017 60 m hekk
Friidrett Junior-EM i friidrett
Sølv Tallinn 2011 110 m hekk

Andrew «Andy» Pozzi (født 15. mai 1992 i Stratford-upon-Avon i England) er en britisk hekkeløper. Han ble verdensmester på 60 meter hekk innendørs i 2018, og vant samme øvelse under EM i friidrett innendørs 2017.

Karriere som junior

[rediger | rediger kilde]

I 2008 kom han på sjetteplass på 110 meter hekk ved det engelske U20-mesterskapet utendørs. Ved det engelske U17-mesterskapet innendørs fikk han sølv på 60 meter hekk og femteplass i lengdesprang. Han fikk også sølv i sjukamp i det engelske U17-mesterskapet i mangekamp i 2008, med 4594 poeng. I 2009 fikk han 8.-plass på 110 meter hekk ved det engelske U20-mesterskapet, og han deltok ved ungdoms-VM 2009, der han nådde semifinalen på 110 meter hekk, men ble slått ut med tiden 13,82.[2]

Han vant sin første nasjonale tittel i 2010, da han vant 60 meter hekk ved det engelske U20-mesterskapet innendørs.[2] Han satte også ny britisk rekord, med 7,67 sekunder.[3]

Han deltok i det britiske mesterskapet i friidrett innendørs i 2011, og kom der på sjetteplass på 60 meter hekk. Han satte der personlig rekord i forsøksheatet, med 7,91 sekunder. Ved BUCS-mesterskapet (British Universities and Colleges Sport) innendørs i 2011 fikk han sølv på 60 meter hekk, og også ved BUCS-mesterskapet utendørs fikk han sølv på 110 meter hekk. Han vant to nye engelske titler dette året, da han vant gull både ved det engelske U20-mesterskapet innendørs og utendørs. I det britiske mesterskapet utendørs i juli kom han på sjetteplass på 110 meter hekk. Internasjonal fikk han sølv på 110 meter hekk ved junior-EM i friidrett 2011 i Tallinn, bak landsmannen Jack Meredith.[4][2]

I 2012 ble han U23-utøver. Han vant 60 meter hekk under det britiske mesterskapet innendørs (Aviva European Indoor Trials & UK Championships) og ved BUCS-mesterskapet innendørs i februar. Han ble tatt ut til å delta i VM i friidrett innendørs 2012, og kom der på fjerdeplass på 60 meter hekk, fem hundredeler bak Pascal Martinot-Lagarde som fikk bronse. Pozzi satte der personlig rekord i semifinalen, med 7,56 sekunder.[5] Han vant 110 meter hekk under BUCS-mesterskapet utendørs, og han vant samme øvelse under Britisk mesterskap i friidrett 2012.

Han deltok i Sommer-OL 2012 i London, men slet med en hamstringskade han pådro seg under Diamond League-stevnet i London 13. juli. Han stilte til start i OL, men brøt etter første hekkpassering, og tok seg til baksiden av låret der skaden satt. Etter løpet uttalte han at «The last month has been a nightmare. I haven’t been able to get my hamstring sorted. Being in the Olympics is all I’ve been waiting and training so hard for. To leave like that is heart‑breaking.»[6]

Pozzi konkurrerte lite i 2013, grunnet en skade i båtbeinet i foten, som han opererte sommeren 2013. Han deltok imidlertid i det britiske mesterskapet innendørs i februar, der han fikk best tid i forsøksheatene, men stilte ikke til start i finalen. Han vant Birmingham Games, med tiden 7,91.[2]

Han vant 60 meter hekk under Britisk mesterskap i friidrett innendørs 2014, med tiden 7,64, og deltok i VM i friidrett innendørs 2014, der han kom på fjerdeplass. Han vant BUCS-mesterskapet innendørs, og kom på en delt andreplass på 60 meter hekk under Prague Indoor i Praha. I mai slo han opp skaden sin i foten, og måtte stå over resten av 2014-sesongen utendørs.[7] Han konkurrerte ikke i 2015.[2]

Karriere som senior

[rediger | rediger kilde]

Sesongen 2016

[rediger | rediger kilde]

Han fikk best tid i forsøksheatene i det sørengelske mesterskapet innendørs i januar, men stilte ikke til start i finalen. I februar vant han 60 meter hekk under Britisk mesterskap i friidrett innendørs 2016.[2]

Utendørs kom han på tredjeplass på 110 meter hekk under Diamond League-stevnet i Roma, og han vant 110 meter hekk under Britisk mesterskap i friidrett 2016. Han deltok i EM i friidrett 2016, der han fikk fjerde beste tid totalt i semifinalene, men stilte ikke til start i finalen grunnet kramper i leggen.[8] Han deltok også i Sommer-OL 2016. Der kom han på femteplass i sin semifinale, og nådde ikke finalen.[2]

Sesongen 2017

[rediger | rediger kilde]

Pozzi sesongdebuterte innendørs i det walisiske mesterskapet i friidrett innendørs, der han vant 60 meter hekk. Han satte ny personlig rekord i denne øvelsen under IAAF World Indoor Tour-stevnet i Karlsruhe den 4. februar, der han vant, og han vant også 60 meter hekk under Britisk mesterskap i friidrett innendørs 2017, som også var uttakning til EM i friidrett innendørs. Den 18. februar forbedret han sin personlige rekord til 7,43 sekunder da han vant Müller Indoor Grand Prix i Birmingham. Han ble tatt ut til å delta i EM i friidrett innendørs 2017, og vant der 60 meter hekk, én hundredel foran Pascal Martinot-Lagarde og to hundredeler foran Petr Svoboda.[2]

Han kom på femteplass på 110 meter hekk under Prefontaine Classic i mai. Han kom på fjerdeplass under Golden Gala og andreplass under Meeting de Paris, der øvelsene var med i Diamond League 2017. I Meeting de Paris satte han også ny personlig rekord på 110 meter hekk med 13,14 sekunder. Han fikk til sammen 15 poeng i kvalifiseringsstevnene gjennom Diamond League 2017, og kom på fjerdeplass til sammen, og var dermed kvalifisert til finalen, som var Memorial Van Damme 2017 i Brussel. Han deltok imidlertid ikke i finalen. I august deltok han i VM i friidrett 2017, og kvalifiserte seg til semifinalen, men kom der på fjerdeplass i sin semifinale, og nådde ikke finalen.[2]

Sesongen 2018

[rediger | rediger kilde]

Han deltok i ISTAF Indoor i Berlin i januar, og vant der 60 meter hekk. Hun vant også 60 meter hekk under Britisk mesterskap i friidrett innendørs 2018, og kom på tredjeplass i Muller Grand Prix. I mars deltok han i VM i friidrett innendørs 2018, og vant 60 meter hekk én hundredel foran Jarret Eaton.

I Samveldelekene 2018 kom han på sjetteplass på 110 meter hekk. Han vant 110 meter hekk under Britisk mesterskap i friidrett 2018, som også var uttakningsstevne for EM i friidrett. I juli ble Verdenscupen i friidrett 2018 (Athletics World Cup) arrangert i London, dette var første gang Verdenscupen i friidrett ble arrangert. Han deltok der i 110 meter hekk, men fullførte ikke løpet. Han deltok i EM i friidrett 2018 i august, og kom der på sjetteplass på 110 meter hekk.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]