Andy Murray

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Andrew Murray (tennisspiller)»)
Andy Murray
FødtAndrew Barron Murray
15. mai 1987[1][2][3]Rediger på Wikidata (36 år)
Glasgow[4][5][6]
BeskjeftigelseTennisspiller (2005–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedSchiller International University
EktefelleKim Sears (2015–)[7]
MorJudy Murray[8]
SøskenJamie Murray[8]
NasjonalitetStorbritannia[9][10][11][12]
Utmerkelser
7 oppføringer
Offiser av Den britiske imperieordenen (2012)[13]
BBC Young Sports Personality of the Year (2004)
BBC Sports Personality of the Year Award (2013)[14]
Laureus World Sports Award for Breakthrough of the Year (2013)
Knight Bachelor (2016)[15]
BBC Sports Personality of the Year Award (2015)[14]
BBC Sports Personality of the Year Award (2016)[14]
Høyde191 centimeter
BostedGlasgow, Storbritannia
Proff siden2005
SpillerHøyrehendt (tohånds backhand)
Prispenger$61 544 007
Singel
Seiere/tap672-196 (77%)
Titler46
Høyeste rangeringNr. 1 (7. november 2016)
Beste Grand Slam-resultater i singel
Australian OpenF (2010, 2011, 2013, 2015 2016)
French OpenF (2016)
WimbledonVinner (2013, 2016)
US OpenVinner 2012)
Dobbel
Seiere/tap76-76 (50%)
Titler3
Høyeste rangeringNr. 51 (17. oktober 2011)
Beste Grand Slam-resultater i dobbel
Australian Open1R (2006)
French Open2R (2006)
Wimbledon2R (2019)
US Open2R (2008)
Andy Murray på Commons

Andrew Murray (født 15. mai 1987 i Glasgow i Skottland) er en profesjonell britisk tennisspiller. Han var rangert som nr. 1 i verden i 41 uker, fra 7. november 2016 til 20. august 2017.[16] Murray kom inn på topp-10-listen til Association of Tennis Professionals for første gang 16. april 2007. Han har vunnet tre Grand slam-turneringer i single, US Open 2012, og Wimbledon-turneringen 2013 og 2016. I 2011 ble Murray den syvende spiller innen moderne tennis til å komme til semifinalen i alle fire Grand Slam-turneringer i samme år.[17]

I London på hjemmebane i Sommer-OL 2012 ble han olympisk mester da han slo Roger Federer 3-0 i sett i finalen i mennenes singelturnering.

Med sin seier over Novak Đoković i finalen i Wimbledon i 2013 ble Murray historisk. Det var den første britiske seier i Wimbledon på 77 år. Søndag 7. juli 2013 ble han den første brite som har vunnet mennenes Wimbledon-turnering siden Fred Perrys seier i 1936. «Ventetiden er over!» ropte BBCs kommentator Andrew Castle da seieren var klar etter tre sett med sifrene ble 6-4, 7-5 og 6-4.[18]

Nyttårsaften 2016 ble Murray utnevnt til Knight Bachelor.[19] Han ble dermed opphøyd i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen Sir foran sitt navn.

Tidligste år[rediger | rediger kilde]

Andy med broren Jamie (venstre) i Japan Open i 2011.

Andy Murrays foreldre er Will og Judy. Andys morfar, Roy Erskine, var profesjonell fotballspiller og spilte reservelagskamper for Hibernian og i det skotske ligasystemet for Stirling Albion og Cowdenbeath.[20][21][22][23] Murrays bror, Jamie, er også profesjonell tennisspiller, hovedsakelig i doubles-turneringer.[24] Etter foreldrenes skilsmisse da han var ni år, bodde Andy og Jamie med faren.[25] Murray begynte senere på Dunblane High School.[26][27] Murray er samboer med Kim Sears, som ofte er å se på tribunen under kampene.

Som 15-åring ble Murray spurt om han ville trene med Rangers Football Club på deres fotballakademi, men takket nei for å kunne fokusere på tenniskarrièren i stedet.[28] Murrays tennisforbilde er Andre Agassi.[29]

Dunblane-massakren[rediger | rediger kilde]

Andy Murray

Murray gikk på Dunblane Primary School, og var på skolen da Dunblane-massakren inntraff i 1996.[30] Thomas Hamilton skjøt og drepte 17 mennesker før han skjøt seg selv. Murray tok dekning i et klasserom.[31] Murray sier selv han var for ung til å forstå hva som skjedde og er lite villig til å snakke om hendelsen i intervjuer. Ikke desto mindre sier han i sin selvbiografi Hitting Back at har deltatt på en ungdomsleir drevet av Hamilton, og at moren ga Hamilton skyss i sin bil.[32]

Skadeproblemer[rediger | rediger kilde]

Murray lider av en tilstand kalt delt kneskjell («delt kneskål»), en tilstand der kneskålen forblir i to deler i stedet for å vokse sammen, slik det vanligvis gjør i tidlig barndom.[33] Han ble diagnostisert som 16-åring og måtte da ta pause fra tennisen i ca. et halvt år. Murray tar seg ofte til kneet i kamper og har også måttet trekke seg fra turneringer av samme årsak.[34] Likevel klarer han seg forhodsvis godt takket være ulike behandlinger.[35]

Karrière[rediger | rediger kilde]

Grand Slam[rediger | rediger kilde]

Single: 11 (3 titler, 8 ganger tapende finalist)[rediger | rediger kilde]

Resultat År Turnering Underlag Motstander Settsifre
Tapende finalist 2008 US Open Hard Sveits’ flagg Roger Federer 2–6, 5–7, 2–6
Tapende finalist 2010 Australian Open Hard Sveits’ flagg Roger Federer 3–6, 4–6, 6–7(11–13)
Tapende finalist 2011 Australian Open (2) Hard Flagget til Serbia Novak Djokovic 4–6, 2–6, 3–6
Tapende finalist 2012 Wimbledon-turneringen Gress Sveits’ flagg Roger Federer 6–4, 5–7, 3–6, 4–6
Vinner 2012 US Open Hard Serbias flagg Novak Djokovic 7–6(12–10), 7–5, 2–6, 3–6, 6–2
Tapende finalist 2013 Australian Open (3) Hard Serbias flagg Novak Djokovic 7–6(7–2), 6–7(3–7), 3–6, 2–6
Vinner 2013 Wimbledon Gress Serbias flagg Novak Djokovic 6–4, 7–5, 6–4
Tapende finalist 2015 Australian Open (4) Hard Serbias flagg Novak Djokovic 6–7(5–7), 7–6(7–4), 3–6, 0–6
Tapende finalist 2016 Australian Open (5) Hard Serbias flagg Novak Djokovic 1–6, 5–7, 6–7(3–7)
Tapende finalist 2016 French Open Grus Serbias flagg Novak Djokovic 6–3, 1–6, 2–6, 4–6
Vinner 2016 Wimbledon (2) Gress Flagget til Canada Milos Raonic 6–4, 7–6(7–3), 7–6(7–2)

Andre turneringer[rediger | rediger kilde]

Murray har spilt på det britiske Davis Cup-laget i årene 2005–07. Han har spilt totalt tolv Davis Cup-kamper hvorav han har vunnet sju.

Nasjonalfølelse[rediger | rediger kilde]

Murray oppfatter seg selv som både skotsk og britisk,[36][37] hvilket han også formelt er. Før Wimbledon 2006 forårsaket Murray offentlig debatt i Storbritannia da han ble sitert på å ha sagt han ville «heie på alle andre lag enn England» i VM i fotball 2006.[38] Som en følge av disse uttalelsene fikk han store mengder med hatefulle kommentarer på sin nettside.[39]

Murray forklarte at kommentarene falt i et ikke spesielt seriøst intervju med den britiske sportssjournalisten Maurice Russo,[40] som spurte om han ville heie på Skottland i fotball-VM, selv om journalisten visste at Skottland ikke var kvalifisert.[41]

I et intervju med Gabby Logan for BBC-programmet Inside Sport sa Murray at han var både skotsk og britisk og hadde det bra med sin britiske identitet.[42] Han sa han ikke så noen konflikt mellom de to og var like stolt av dem begge. Han har også pekt på at han er «kvart» engelsk, ettersom han har familie som kommer fra Newcastle, og at kjæresten, Kim Sears, er engelsk.[43] I finalen i Wimbledon 2013 var det like mange skotske flagg som vaiet på tribunene som de britiske.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andy-Murray, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ As, AS.com athlete ID andy_murray/31788[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Andrew Barron Murray, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id murray-sir-seit-2017-andrew-barron[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.theglobeandmail.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.scottishroots.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ news.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Andy Murray marries girlfriend Kim Sears in Dunblane», besøkt 2. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b The Bud Collins History of Tennis (2nd ed.), side(r) 701[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ espn.go.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ espn.go.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ espn.go.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ ATP website[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ The London Gazette 60367, side(r) 24[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b c BBC Online, «Sports Personality of the Year: Previous winners»[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ The London Gazette 61803, side(r) N2[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ CNN, Paul Gittings. «Murray takes No.1 spot without hitting a ball». CNN. Besøkt 12. november 2016. 
  17. ^ «Andy Murray Reaches US Open Semi Finals». Yahoo News UK. 9. september 2011. Besøkt 23. januar 2012. 
  18. ^ «Murray klarte det: Første britiske seier i Wimbledon på 77 år», NRK 7. juli 2013
  19. ^ The London Gazette, Supplement 61803, 31. desember 2016,s .N2.
  20. ^ «Dunblane tastes regret along with its new favourite son», The Guardian, 26. juni 2006
  21. ^ MURRAY, Andy (GBR) Arkivert 19. januar 2012 hos Wayback Machine., International Tennis Federation profile.
  22. ^ STIRLING ALBION : 1947/48 – 2008/09, Post War English & Scottish Football League A – Z Player's Database.
  23. ^ COWDENBEATH : 1946/47 – 2008/09, Post War English & Scottish Football League A – Z Player's Database.
  24. ^ «ATP Doubles Rankings». Tennis Corner. 22. juni 2009. Arkivert fra originalen 11. juni 2010. Besøkt 26. juni 2009. 
  25. ^ Malcolm Folley and Patricia Kane (5. juli 2009). «What really upset Andy? The day that Judy walked out on us». Daily Mail. UK. Besøkt 5. juli 2009. 
  26. ^ Paul Kimmage (4. juni 2006). «The Big Interview: Andy Murray». The Times. UK. Besøkt 3. mai 2010. 
  27. ^ Simon Hattenstone (9. juni 2007). «Boy on the brink». Guardian. UK. Besøkt 17. mars 2008. 
  28. ^ McCarthy, David (19. juni 2009). «Andy Murray: Quitting my football dream for tennis was hard but it proved the right decision». Daily Record. 
  29. ^ «Andy Murray surprised by his idol Andre Agassi's crystal meth revelations», The Guardian
  30. ^ Faultless young Scot who is all set to take on the tennis world, The Scotsman, 14 September 2004
  31. ^ Murray, Andy (2008). Hitting Back. Random House. s. 44. ISBN 9781846051678. 
  32. ^ Hodgson, Martin (5. juni 2008). «Murray describes fight to cope with trauma of Dunblane school killings». The Guardian. UK. Besøkt 6. juni 2008. 
  33. ^ «About Orthopedics – Patella disorders». Orthopedics.about.com. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 26. juni 2009. 
  34. ^ Hodgkinson, Mark (31. januar 2008). «Daily Telegraph, 30 January 2008, Profile of Andy Murray». The Daily Telegraph. London. Besøkt 25. april 2010. 
  35. ^ Ornstein, David (26. mai 2010). «Insider view on Murray's knee trouble». BBC Sport. Besøkt 21. august 2010. 
  36. ^ Wimbledon: Andy Murray promises to focus Arkivert 13. mai 2008 hos Wayback Machine., The Daily Telegraph.
  37. ^ «I am Scottish. I am also British. I am patriotic and proud to be Scottish», Daily Mirror
  38. ^ Littlejohn, Richard: «See you, Murray» Mail on Sunday, 6. juni 2006
  39. ^ «Hate messages on Murray website», Daily Record, 29. juni 2006. Besøkt 27. januar 2012.
  40. ^ «Why joke is wearing thin for Andy», Daily Mail, 7. juli 2008
  41. ^ «Tim's My Pop Idol», Daily Record, 10. januar 2007
  42. ^ «Inside Sport, 7. mai 2007». BBC News. 9. mai 2007. Besøkt 26. juni 2009. 
  43. ^ «Murray's a winner – but not yet a hero», The Observer, 29. juni 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Andy_Murray&oldid=23887763»