Andrea Luchesi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andrea Luchesi
Født23. mai 1741
Motta di Livenza
Død21. mars 1801 (59 år)
Bonn
Beskjeftigelse Organist, komponist, dirigent
Musikalsk karriere
Sjangeropera, klassisk, Kirkemusikk
Instrumentorgel

Andrea Luca Luchesi (født 23. mai 1741 i Motta di Livenza, Provinsen Treviso; død 21. mars 1801 i Bonn) var en italiensk komponist og organist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Som 15-åring reiste Luchesi til Venezia for å studere musikk, blant andre med Giacomo Giuseppe Saratelli, Ferdinando Bertoni og Baldassare Galuppi.

Seint på året 1771 kom Luchesi til Bonn på invitasjon av kurfyrst Maximilian Friederich. Han arbeidet deretter i kurfyrstens hofforkester og etterfulgte Ludwig van Beethoven den eldre, Beethovens bestefar, som kapellmester, en post han hadde fra 1774 til 1794.

Luchesi skrev instrumentalmusikk, kirkemusikk og sceneverk.

Av Luchesis mest betydelige elever kan nevnes Anton Reicha, Bernhard Romberg, Andreas Romberg og Franz Anton Ries.

Verk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Operaer[rediger | rediger kilde]

  • L’isola della fortuna, opera buffa med libretto av Giovanni Bertati, satt opp på Hoftheater, Wien, i 1765; også i Venezia (1765) og det kongelige teater i Lisboa (1767).
  • Ademira, opera seria, for Kristi himmelfartsdag i Venezia (1784), for å hedre den besøkende kong Gustav III av Sverige
  • Il marito geloso (1766)
  • Le donne sempre donne (1767)
  • Il giocatore amoroso (1769)
  • Il matrimonio per astuzia (1771),
  • Il Natal di Giove,
  • L’inganno scoperto ovvero il conte Caramella (1773, med libretto av Carlo Goldoni)
  • L’amore e la misericordia guadagnano il gioco (1794).

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]