ANORG
Anarkistføderasjonen i Norge (AFIN) – Anarkistenes Organisasjon (ANORG) er en politisk organisasjon som ble opprettet i 1977 under navnet ANORG. Organisasjonen og dens politikk er omstridt blant anarkister.
ANORG ble tilsluttet IFA – Internasjonalen til Føderasjonene av Anarkister i 1979 og ekskludert derfra i 1986. ANORG anser eksklusjonen som ugyldig og hevder å være sekretariat for de ekte' internasjonale anarkistføderasjonene.
ANORG hevder at det ikke er riktig at ANORG ble ekskludert fra IFA i 1986. I 1986 oppstod det riktig nok en konflikt innen IFA mellom de sørlige og nordlige anarkistføderasjonene. ANORG hevder at flertallet av føderasjonene suspenderte de sørlige, på grunn av marxistiske tendenser der. Dette ble ikke godt mottatt av de sørlige føderasjonene som, ifølge ANORG, har brukt hersketeknikker bl.a. neglisjering av eksistensen til de nordlige føderasjonene innen IFA. Konflikten er ennå ikke løst . I 1988, ratifisert i 1998, ble Anarkistinternasjonalen (AI), et videre nettverk enn IFA-føderasjonene i nord og sør, etablert. ANORG har sekretariatet til IFA og AI. Kilde: http://www.anarchy.no/ifadok.html AI og IFAs historie.
Historie[rediger | rediger kilde]
ANORG ble dannet av en gruppe på Ås, utenfor Oslo, som hadde sin bakgrunn i Kultursyndikatet, med røtter tilbake til 1960-årene. ANORG ble stiftet 13. september 1977.[trenger referanse] Stiftelsesmøtet ble holdt i Hjelmsgate 3 i Oslo.
Ved starten var det 70 medlemmer.[trenger referanse] I 1979 sto ANORG sterkest i Nord-Norge og på Østlandet, med lokallag i Oslo, Drammen og Lillehammer. Medlemstallet skal etterhvert ha nådd ca. 150. Medlemsbladet «Svarte Emma» kom en stund ut åtte ganger i året og ble sendt ut til 350 personer. Det gikk seinere inn i Folkebladet.
I 1980 holdt ANORG til i et arbeidskollektiv i Helgesens gate på Grünerløkka i Oslo, og hevdet å ha ca. 200 medlemmer. Samme år arrangerte ANORG sin første kongress – «Anarkistuka i Oslo» – under mottoet «Hva er det egentlig vi vil?». 400-500 skal ha vært innom. Debattene avslørte at det var så store motsetninger mellom ANORG og andre frihetlige og anarkistiske grupper at samarbeid ikke kunne komme på tale.
I 1979 ga Folkebladet ut en tyve minutters EP, Balladen om Exterazy Grax – En anarko- punkeopera med tekster på norsk.
Fra 1982 ga noen medlemmer i Vestlandsføderasjonen av ANORG ut bladet Anarkist!. Bladet kom ut med ca. 15 nummer.
I 1983 ble ANORG omdøpt til ANarkistenes ORGanisasjon i Norden – ANORG/The Northern Anarchist Federation – NAC, og hevdet å ha avdelinger i alle de nordiske land.
I dag foregår organisasjonens aktiviteter i hovedsak på nettstedet anarchy.no. ANORG hevder å ha medlemmer i alle Nordiske land, inklusive Island. Organisasjonen oppgir i 2008 å ha omtrent 500 nettverksmedlemmer og abonnenter for grupper og personer på sine elektroniske publikasjoner.
Internasjonal aktivitet[rediger | rediger kilde]
I 1979 ble ANORG med i IFA (l'Internationale des Fédérations Anarchistes – International of Anarchist Federations (IAF) – Internasjonalen til Føderasjonene av Anarkister). Den første nordiske IFA-kongressen ble avholdt i Oslo i 1982, med opprettelsen av Nordisk IFA-sekretariat, og seksjoner for de nordiske landene. Det var først og fremst en nordisk kongress, men det deltok også én representant for franske FAF.
Den andre nordiske IFA-kongressen ble holdt i 1983. Straks etter ble ved uravstemning ANORG omdannet til en nordisk konføderasjon, med nasjonale føderasjoner i Danmark, Finland, Norge og Sverige, alle medlemmer av IFA-IAF.
I 1984 deltok delegater fra ANORG på en FAF-kongress med CRIFA-samlingen i Toulouse, og det Internasjonale Anarkiststevnet i Venezia. Også i Venezia kom det i stand et møte mellom IFA-delegerte fra flere land. «Anarkismen på det politiske kartet» ble presentert på Venezia-stevnet, og ble godt mottatt. ANORGs deltakere markerte seg også i debatten om økoanarkisme. Dessuten ble det anarkofeministiske manifest delt ut på feminist-seminaret samme sted.
En delegat fra ANORG deltok også på FAF-kongressen i Paris i 1985, med møter med de sørlige IFA-seksjonene. I 1985 ble også International Institute for Organization Research, IIFOR, opprettet i Oslo, se Le Monde Libertaire s 9 nr 591, 1985 [1] I 1983 ble den omgjort til en konføderasjon for de nordiske landene, Anarkistenes Organisasjon i Norden (ANORG), The Northern Anarkist Confederation (NAC), med nasjonale føderasjoner i Danmark, Finland, Norge og Sverige, alle medlemmer av IFA.
I april 1987 deltok delegater for ANORG på en frihetlig konferanse om «Teknologi og frihet» i Portugal. Her presenterte de «Economic political map: perspectives on the change of the production and distribution systems».
I 1988 ble «Anarkist Internasjonalen» – AI – opprettet som et løst nettverk. IJ@ er organ for AI. Dette er en videre organisasjon enn IFA.
ANORG er utgiver av den elektroniske bulletinen Folkebladet/International Journal of Anarchism – IJ@. Bladet kommer som regel ut fire ganger i året. Fra 1995 av kom Folkebladet i hovedsak ut på engelsk. Siste ordinære papirutgave var nr. 4 1997, men det er også kommet utgivelser på papir senere.
Kontroversielle saker[rediger | rediger kilde]
ANORGs politikk er svært omstridt blant anarkister såvel i Norge som internasjonalt.[trenger referanse] Organisasjonens medlemmer hevder selv å stå midt i den anarkistiske tradisjonen, og at de har medlemmer fra alle de anarkistiske hovedretningene.
Gruppa tar avstand fra bruken av vold for å endre samfunnet, men støtter Norges medlemskap i NATO i den nåværende strategiske situasjon.[trenger referanse]
Pasifister, men ikke terrorister, blir likevel tolerert hevder organisasjonen. ANORG støtter heller ikke totalnektere politisk, men har støttet dem på humanitært grunnlag, blant annet via Anarchist Black Cross. Organisasjonen hevder å være for en antimilitarisme bygget på gjensidig nedrustning og styrkebalanse, og har ingenting til overs for ensidig nedrustning.[trenger referanse]
ANORG er mot avkriminalisering av hasj og andre narkotika, og opprettet i 1980 Anarkistisk Avholdslag. Organisasjonen later til å ha hatt kort levetid.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
