An (gud)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
An / Anu
An / Anu
An i sumerisk kileskrift fra tredje dynasti i Ur (determinativ tegn for guddom)
TrossystemMesopotamisk og sumerisk mytologi
ReligionssenterMesopotamia, Sumer
ForeldreApsu og Nammu (sumerisk)
Anshar og Kishar (østsemittisk)
MakeUraš (tidlig sumerisk),

Ki (senere sumerisk),

Antu (østsemittisk)
BarnEnlil, Enki, Nikikurga, Nidaba, Baba, og i noen versjoner: Inanna
AspektGudenes og universets gudekonge
SymbolerHimmelen, stjernetegn
I andre mytologierUranos og Zevs (gresk mytologi)

An eller Anu (sumerisk An,[1] akkadisk Anu og Anum[2]) var den guddommelige personifiseringen av himmelen, den øverste guddom, gudenes far og stamfar til alle guddommer i oldtidens mesopotamisk og sumerisk mytologi, han var en tilbaketrukket guddom, uten noen aktiv kult, bortsett fra å være skytsgud av byene Uruk og Der.

An er antatt å være den fremste kilde til all guddommelig autoritet for andre guder og for dødelige herskere, og han er beskrevet i en tekst som den «som behersker hele universet».[3] Han er identifisert med den nordlige ekliptisk pol senteret i stjernebildet Dragen[4] og sammen med sine sønner Enlil og Enki (Ellil[5] og Ea[6] på akkadisk) utgjør de den høyeste guddommelige triade som personifiserer tre bånd av stjernebilder på himmelhvelvingen. På tiden av de eldste skriftlige nedtegnelser var An sjelden aktivt dyrket., og ærefrykten var isteden rettet til hans sønn Enlil, men gjennom hele mesopotamisk historie var det sagt at den høyeste guden i gudeverden hadde anûtu, «himmelsk makt».[7][8] Ans fremste rolle i mytene er å være stamfar til Anunnaki,[9] de betydelige gudene i sumerisk religion. Ans fremste kultsenter var tempelet Eanna («himlenes hus») i byen Uruk, men ved den akkadiske perioden (ca. 2334 – 2154 f.Kr.), hadde hans autoritet i Uruk i stor grad blitt overtatt av gudinnen Inanna, himmelens dronning.[10]

Ans ledsaker i de eldste sumeriske tekstene er jordgudinnen Uraš, men er senere gudinnen Ki og i akkadiske tekster gudinnen Antu, et navn som er hunkjønnsformen av Anu.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stephens (2013).
  2. ^ Clay (2006), s. 101.
  3. ^ Parpola (1993), s. 180, note 77.
  4. ^ Vv.Aa. (1951), s. 300–301
  5. ^ Stone (2016)
  6. ^ Horry (2016).
  7. ^ Schneider (2011), s. 58.
  8. ^ Kramer (1963), s. 118.
  9. ^ Black & Green (1992), s. 34.
  10. ^ Harris (1991), s. 261–278

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]