Thekla Resvoll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Thekla Resvoll
Thekla Resvoll.jpg
Født 22. mai 1871
Vågå
Død 14. juni 1948 (77 år)
Oslo
Ektefelle Andreas Holmsen
Søsken Hanna Resvoll-Holmsen
Utdannet ved Universitetet i Oslo, Københavns Universitet, Ludwig-Maximilians-Universität München, Universitetet i Zürich
Yrke Biolog, botaniker, økolog
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi

Minnestein over Thekla Resvoll i Kongsvoll fjellhageDovre. Inskripsjonen lyder "Til minne om Thekla Resvoll 1871-1948." Foto: Bjørn Olav Tveit.

Thekla Susanne Ragnhild Resvoll (født 22. mai 1871 i Vågå, død 14. juni 1948 i Oslo) var en norsk botaniker.[1]

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av Hans Resvoll (1823–1908) og Julie Martine Deichman (1831–1902). Faren var bankkasserer, og ble senere kopist i Justisdepartementet.[2]

Hun var søster av botaniker Hanna Resvoll-Holmsen. I 1895 giftet hun seg med hydrograf og bergmann Andreas Holmsen (1869–1955), bror til Gunnar Holmsen som i 1909 giftet seg med hennes søster Hanna. Disse fire etterlot seg en stor fotografisamling som nå i det vesentligste befinner seg i bildeavdelingen til Nasjonalbiblioteket i Oslo (Resvoll-Holmsen-samlingen).

Utdannelse og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Botanikerne på sopptur i Sandviksåsen (Bærum), 24. oktober 1897. Fra v.: cand.real. Asta Lundell (1875-1915), konservator Ove Dahl (1862-1940), prof. Axel Blytt (1843-97) og den 26 år gamle stud.real. Thekla Resvoll helt til høyre.

Etter examen artium i 1892 begynte Thekla Resvoll å studere ved universitetet. I 1899 ble hun en av de første fem kvinnene som avla embetseksamen ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.[3] Allerede som student mottok hun sitt første forskningsstipend, fra Det Rathske legat, som hun også flere ganger senere fikk stipend fra.[4] Thekla Resvolls veileder frem til embetseksamen var Axel Blytt. Etter sin embetseksamen dro hun til København, der hun arbeidet på Universitetet i Københavns botaniske laboratorium under professor Eugen Warming.[5]

I 1900 var Thekla Resvoll tilbake ved universitetet i Oslo. Hun ble assistent for professor Wille ved botanisk avdeling, og holdt kurser i planteanatomi for medisinere og farmasøyter. I 1902 ble hun fast ansatt som amanuensis ved Det Kongelige Frederiks Universitet.[6][7] Denne stillingen hadde hun til 1936.

I 1904 fikk hun to stipender fra Det grevelige Hjelmstjerne-Rosencroneske legat. Stipendene var på henholdsvis 800 og 500 kroner. Hun dro da til München for videre botanikkstudier. I München arbeidet hun ved universitetets plantefysiologiske laboratorium under professor Goebels, gikk på forelesninger og deltok på ekskursjoner til Bayern, Tyrol og Nord-Italia. På laboratoriet i München begynte hun å undersøke orkidéblomstens organer. Disse undersøkelsene fortsatte hun med da hun kom hjem igjen til Norge.[8]

Hun tok doktorgraden i 1917 på avhandlingen Om planter som passer til kold og kort sommer, der hun studerte fjellplantens tilpasningsdyktighet i goldt klima, og påviste issoleiens mangeårige opplagring av energi. Hun var oppdager av Aursunds-aster, Aster subintegerrimus ved Røros (1897). Hun hadde forskeropphold på Java, ved den botaniske hagen i Buitenzorg, et halvt års tid 1923–24.

Hun grunnla i 1924 fjellhagen på Kongsvold på Dovrefjell, opprinnelig anlagt ved Kongsvoll stasjon, men flyttet til knausene bak Kongsvold Fjeldstue, der man i dag finner hennes minnesten i klebersten fra Sel av Per Haugen.[9][10][11]

Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Thekla R. Resvoll (1911). Vinter-flora. Vore vildtvoksende løvtrær og buske i vinterdragt. Aschehoug.  [80 sider]
  • Thekla R. Resvoll (1917). Biologi for gymnasiet. Del 1, botanikk (landsmål). Aschehoug.  [98 sider. Utkom i 10 utgaver]
  • Thekla R. Resvoll (1917). Om planter som passer til kort og kold sommer. Komm. hos Morten Johansen.  [224 sider. Avhandling til dr.philos.]
  • Thekla R. Resvoll (1934). Norske fjellblomster. Den norske turistforening.  [48 sider]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thekla Resvoll i Store norske leksikon
  2. ^ «Thekla Resvoll – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 3. mai 2017. 
  3. ^ Ebbell, Clara Thue (red.) (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 36–37. «Cand. real. fru Thekla Resvoll (Artium 1892, andeneksamen 1894, math.naturv. lærereksamen 1899) har gjort botaniken til sit studium.» 
  4. ^ Ebbell, Clara Thue (red.) (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 37. «Allerede under sin studietid havde fru Resvoll stipendium fra Det Rathske legat (170 kr.) "til undersøgelse af lerfald i det Trondhjemske, navnlig i Værdalen". Siden har hun havt flere stipendier af samme legat, én gang til økologisk-plantegeografiske studier i Langesundsfjorden (1899, 180 kr.) og et par gange til botaniske undersøgelser i Dovretrakten (1901 og 02, 300 og 260 kr.) Det er i sommerferierne fru Resvoll foretar sine studiereiser, snart indi fjordene og dalene, snart høit tilfjelds, saa hverken lavlands- eller høilandsblomsterne skal undgaa hende. Ifjor sommer var hun i Nordland og drev plantebiologiske studier (stipendium af Det Rathske legat).» 
  5. ^ Ebbell, Clara Thue (red.) (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 36–37. «Derefter var hun en tid i Kjøbenhavn og arbeidede paa universitetets laboratorium under professor Eugen Warming. Her foretog hun en række undersøgelser af arktiske ranunkler og skrev en afhandling om deres morfologi og anatomi.» 
  6. ^ Ebbell, Clara Thue (red.) (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 37. «Fru Resvoll er siden vaaren 1902 fast ansat som amanuensis ved universitetets botaniske laboratorium. Her havde hun allerede fra 1900 været assistent for professor Wille, idet hun afholdt kurser i planteanatomi for medicinere og farmaceuter.» 
  7. ^ Ebbell, Clara Thue (red.) (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 21. «Ved det math.-naturvidenskabelige fakultet har 5 damer fuldført embetseksamen. Af disse har 1 havt ansættelse ved ungdomsskoler paa landet, frk. Marie Geelmuyden, 1 er ansat som adjunkt i Stavanger, frk. Marie Schjøtt, som saaledes er vor første kvindelige embedsmand; 1 er ansat som amanuensis ved det botaniske laboratorium, fru Thekla Resvoll.» 
  8. ^ Ebbell, Clara Thue (red.) (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 37. 
  9. ^ Eckblad, Finn-Egil (1991). «Thekla Resvoll og Hanna Resvoll-Holmsen, to glemte? Pionerer i norsk botanikk». Blyttia: 3-10. 
  10. ^ «Biografi med bilder». almamatersdotre.no. Arkivert fra originalen 2007-08-07. 
  11. ^ Bjørg Eva Aasen. «Thekla Resvoll og fjellhagen på Kongsvoll stasjon». Norsk Jernbanemuseum. Besøkt 16. februar 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]