Ambolten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ambolten
Ambolten
Ambolten fra venstre øre. A. fra innsiden B. forfra
LatinIncus
MeSH[1]

Ambolten eller incus er en liten knokkel i mellomøret hos pattedyr. Det latinske navnet betyr ambolt, fordi den blir «slått på» av hammeren. Det er mellemste av de tre små knoklene i mellomøret, og en av kroppens aller minste knokler. Ambolten har en stor flat del der hammeren en festet, og en lengre, tynn utløper som fester til stigbøylen. Når trommehinnen vibrerer, overføres vibrasjonene via hammeren til ambolten og videre til tigbøylen som til slutt overfører signalene til det indre øret gjennom en rent mekanisk overføring.[1] De tre knoklene forsterker signalene, slik at pattedyr har bedre hørsel enn krypdyr og fugler.[2]

Ambolten er dannet av toppen av den nedre delen av første gjellebue under fosterutviklingen. Resten av den øvre delen av første gjellebue danner grunnlaget for overkjevebeinet. Krypdyr og fugler mangler både ambolten og hammeren. Den knokkelen som tilsvarer ambolten kalles os quadrate hos krypdyr er dette en del av skalletaket og utgjør den øvre halvdelen av kjeveleddet. Den motsvarende knokkelen i underkjeven utgjør hammeren hos pattedyr.[3] Hos pattedyr er funksjonen som leddflate overtatt av tinningbeinet i overkjeven og selve tannknokkelen i underkjeven. De to forhenværende leddelementene har gjennom evolusjonen endt opp festet til stigbøylen, en knokkel som i utgangspunktet festet kjeveleddet til hjernekassa. Denne utviklingen har skjedd separat hos kloakkdyr og egentlige pattedyr (pungdyr og morkakedyr).[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mitchell, Richard L. Drake, Wayne Vogl, Adam W. M. (2005). Gray's anatomy for students. Philadelphia, Pa.: Elsevier. s. 862. ISBN 978-0-8089-2306-0. 
  2. ^ Doolinf, R.J. & Popper, A.N. (2000). «Auditory Sensivity and the Bandwith of Hearing in Reptiles and Birds». I Dooling, R.J. & Fey, R.R. Comparative Hearing: Birds and Reptiles. New York, NY: Springer New York. s. 4. ISBN 978-1-4612-1182-2. 
  3. ^ , (2004). Evolution of the Vertebrate Auditory System. New York, NY: Springer New York. s. 147. ISBN 978-1-4419-8957-4. 
  4. ^ Rich, T. H. (11. februar 2005). «Independent Origins of Middle Ear Bones in Monotremes and Therians». Science. 307 (5711): 910–914. doi:10.1126/science.1105717. Besøkt 14. november 2017.