Overkjevebein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Overkjevebein
Overkjevebein
Overkjevebeinet hos menneske, ytre overflate.
LatinMaxillare
MeSHBone&field=entry#Tree

Overkjevebeinet eller maxillene er et to knokler som utgjør den høyre og venstre delen av overkjeven hos mennesker og andre primater. Tennene i overkjeven sitter i overkjevebeinet. Hos de fleste pattedyr og andre firbeinte virveldyr består overkjeven av to knokler, fortannbeinet og Os maxillare. Disse knoklene er separate på spebarnsstadiet, og hos noen mennesker forblir suturen mellom de to knoklene synlig også i voksen alder.[1] Fortennenen sitter i fortannbeinet, mens tennenen fra hjørnetennene og bakover sitter i Os maxillare.[2] Overkjeveneinet strekker seg fra neseåpningen og kinnbeina i ansiktet og ned til munnen. Inne i munnhulen møtes overkjevebina i taket i munnhulen og danner den fremste delen av ganetaket. Den bakerste delen av ganetaket utgjøres av en egen knokkel, ganebeinet.[3]

Under hvert øye sitter et Foramen infraorbitale, åpninger som slipper gjennom arterier, vener og nerver som forsyner den sentrale delen av ansiktet fra de nederste øyelokkene til overleppa.[4] I ganen, rett bak de fremste fortennene, sitter en åpning kalt foramen incisivum. Hos mange virveldyr er dette åpningen til det vomeronasale organ, som er en del av luktesansen.[5]

Dannelse[rediger | rediger kilde]

Overkjeven er i utgangskpunktet hudbein som dannes over den øverste delen av den fremste gjellebuen under fosterutviklingen. Denne gjellebuen går over i å bli kjeven, slik at de øverste delene danner overkjeven, de nederste danner underkjeve. Hos bruskfisk er både over- og underkjeven en separat del som ikke er festet til hjernekassa. Hos disse eksisterer ikke overkjevebeinet, bare de underliggende bruskstrukturene som hos oss utgjør hammeren og ambolten i mellomøret hos pattedyr.[6] De tannbærende hudbeina som hos oss utgjør overkjevbeina hos oss finner vi hos beinfisk og hos panserpadder. Hos panserpaddene er disse knoklene festet til hjernekassa og utgjør en del av skalletaket. Hos nesten alle firbeinte virveldyr forblir disse knoklene delt i en fremre (fortannbein) og bakre (os maxillare), men hos aper gror disse beina sammen og blir én enhet. Neseåpningene ligger hos de fleste virveldyr klemt inn mellom den fremste delen av overkjevebeina og nesebeina.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ashley-Montagu, M.F. (1935). «The Premaxilla in the Primates». The Quarterly Review of Biology. 10 (2): 181-208. Besøkt 15. november 2017. 
  2. ^ Romer, A.S. & Parson, T.S (1986): The vertebrate body. 6. utgave (internasjonal utgave), Sauders Colledge Publishing, USA, side 237-272. ISBN 0-03-910754-X
  3. ^ Grey, H. (1918). «2». The Palatine Bone, i Anatomy of the Human Body (1 utg.). Philadelphia: Lea & Febiger. s. 91. Besøkt 26. september 2016. 
  4. ^ Macedo, VC; Cabrini, RR; Faig-Leite, H (2009). «Infraorbital foramen location in dry human skulls» (PDF). Braz. J. Morphol. Sci. 26 (1): 35–38. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 13. november 2017. 
  5. ^ Vaughan, T.A., Ryan, J.M. & Czaplewski, N.J. (2011). Mammalogy (5 utg.). Sudbury, Mass.: Jones and Bartlett Publishers. s. 27. ISBN 978-0763762995. 
  6. ^ «The role of the endoderm in the development and evolution of the pharyngeal arches». J. Anat. 207 (5): 479–87. 2005. PMC 1571564Åpent tilgjengelig. PMID 16313389. doi:10.1111/j.1469-7580.2005.00472.x. [død lenke]
  7. ^ Hildebrand, M. & Goslow, G.E. Jr. (2001). Analysis of vertebrate structure (5. ed. utg.). New York [u.a.]: Wiley. s. 121-139. ISBN 978-0471295051.