Ambient intelligens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skissert utvikling av databehandling fra 1960-2010 (tegning fra 2007).

Ambient intelligens er et begrep som handler om et miljø som reagerer på og tilpassere seg nærværet av personer ved hjelp av elektronisk sensorikk og styring, og dermed oppfører seg "intelligent". Det kan muliggjøres ved at informasjonsteknologi integreres i hverdagslige miljøer, inkludert forbrukerelektronikk og telekommunikasjonsutstyr.

Historie[rediger | rediger kilde]

Begrepet oppstod i 1998 som en fremtidsvisjon for perioden 2010-2020.[1][2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Paradigmet bygger på gjennomgripende og allestedsnærværende databehandling, dataprofilering, kontekstbevissthet og menneskesentrert menneske–maskin-interaksjon (MMI) preget av systemer og teknologier som er:[3]

  • integrerte: mange nettverksenheter er integrert samme miljø
  • kontekstbevisste: enhetene kan gjenkjenne deg og din situasjonelle kontekst
  • personaliserte: kan skreddersys til brukerens behov
  • tilpasningsdyktig: kan endre seg i respons til brukeren
  • forutseende: kan forutse brukerens ønsker uten bevisst megling

Et typisk bruksområde for ambient intelligens er hjemmet (smarthus), men bruken kan også utvides til arbeidsplasser, det offentlige rom (f.eks. smarte gatelys) og sykehus.[4]

Personvern[rediger | rediger kilde]

Det har blitt reist samfunnsmessige, politiske og kulturelle spørsmål om tap av personvern ved bruk med ambient intelligens, men ambient intelligens trenger ikke nødvendigvis å redusere personvern for å fungere.[5]

Underliggende teknologier[rediger | rediger kilde]

Eksempler på teknologier som muliggjør ambient intelligens er Gasson & Warwick 2007:

I fiksjon[rediger | rediger kilde]

  • I filmen Minority Report fra 2002 illustrerer en scene adaptiv reklame ved at forbrukerne identifiseres med øyeskanning og mottar målrettede annonser
  • I boken Haikerens guide til galaksen skrevet av Douglas Adams har dørene følelser og uttrykker dette når folk bruker dem.
  • I boken The Diamond Age skrevet av Neal Stephenson beskrives en verden som har blitt helt endret på grunn av nanoteknologi overalt.
  • I filmen Her fra 2013 viser åpningsscenen at de forskjellige lysene i leiligheten slår seg på når hovedpersonen beveger seg gjennom rommene (automatisk lystyring). En senere scene viser at en kunstig enhet også kan styre disse systemene ved at en sang blir spilt i bakgrunnen for å lette situasjonen og for humoristisk effekt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aarts, Emile H. L.; Encarnação, José Luis (13. desember 2006). True Visions: The Emergence of Ambient Intelligence. Springer. ISBN 9783540289746. 
  2. ^ «Ambient Intelligence Knowledge Center .: SemiEngineering.com». 
  3. ^ Brian Epstein, Digital Living Room Conference Keynote 1998, (17 June 1998: revised script) https://epstein.org/ambient-intelligence/ accessed 14/12/17
  4. ^ «Ambient Intelligence within a Home Environment». Besøkt 14. desember 2017. 
  5. ^ Lopez, Mar; Pedraza, Juanita; Carbó, Javier; Molina, José (4. juni 2014). «Ambient Intelligence: Applications and Privacy Policies». Highlights of Practical Applications of Heterogeneous Multi-Agent Systems. The PAAMS Collection. Communications in Computer and Information Science. 430. ISBN 978-3-319-07766-6. doi:10.1007/978-3-319-07767-3_18.