Altadalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Altadalen er en dal i Alta kommune som ligger innerst i Altafjorden. Dalen er ca. 11 km lang og dekker et areal på 50 km². Dalen starter der Storelvdalen og Eibydalen møtes, og vider seg kraftig ut mot Altafjorden. I bunnen av dalen renner Altaelva som har vært med på å utforme dalen.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Altadalen ble utformet av isbreene i istiden. To store morenerygger ble dannet på slutten av istiden da breene hadde en liten vokseperiode. Den nederste ryggen går på tvers av dalen fra Kronstad i øst til Hjemmeluft i vest. Den andre ryggen går på tvers ca. 5 km lengre opp i dalen fra Raipas i øst til Øytun i vest.

Biotop[rediger | rediger kilde]

Altadalen er meget frodig i Finnmarksammenheng. Den har store furuskoger og løvskog bestående av bjørk, or, asp, rogn og hegg. Gran har blitt plantet og vokser også vilt noen steder. Dalen har et rikt dyre- og fugleliv.

Næring[rediger | rediger kilde]

Jordbruk er utbredt i dalen. I byen eksisterer de fleste servicetilbudene. Det finnes flere store grustak og et asfaltverkRaipas.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det har bodd mennesker i dalen fra lang tid tilbake. Komsakulturen er spor etter mennesker som bodde ved Komsafjellet i dalen fra ca. 7500-4000 f.kr. Det er også funnet helleristninger i Hjemmeluft, på Amtmannsnes og på Komsa som stammer fra ca. 5000 f.kr - Kr. f. Samene har brukt dalen sommerstid i århundrer. Først på slutten av 1500-tallet begynte de første å bo hele året i dalen. I 1578 ble det registrert tre skattemenn (skattebetalere) som hadde vinterboplass i Altadalen. Det var Oluf Nielsen, Sarfe Kviversen og Ener Arnesen. I starten måtte disse betale både russeskatt, skatt til den svenske kongen (Karl IX) og den dansk-norske kongen (Christian IV). Inntektene fra laksefisket var en stor del av grunnen for den store interessen fra de forskjellige kongene. I forbindelse med Kalmarkrigen i 1611 skulle striden avgjøres. Chrisitan IV bygde flere fort langs kysten av Finnmark for å forsterke posisjonen. En svensk fogd dro mot Alta med ca. 150 mann for å befeste dalen, men disse kom aldri fram. Kalmarkrigen ble utkjempet i sør Sverige uten at noe slag om Alta fant sted. De svenske planene med å befeste Finnmark ble oppgitt da Karl IX døde på slutten av 1611.

På grunn av stor hungersnød i Nord-Finland på 1800-tallet har det vært stor finsk innvandring til dalen. De store kobberfunneneRaipas og Kåfjorden førte med seg mange innflyttere fra Sør-Norge. I tillegg ble den samiske befolkningen mer bofast etter hvert. Det har medført en sammenblanding av tre forskjellige språk, noe som stedsnavnene i dalen bærer preg av.

På slutten av 2. verdenskrig ble hele Finnmark og Nord-Troms evakuert av tyskerene og all bebyggelse i dalen ble brendt, unntatt Alta kirke. Dette kalles Den brente jords taktikk og ble brukt for å stoppe de alliertes (i hovedsak den russiske) hær sin framrykning fra øst.

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Altadalen har flere bygder og tettsteder som er mer eller mindre sammenvokst.