Algernon Sydney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Algernon Sydney
AlgernonSydneyColour.jpg
Født 15. januar 1623
Baynard's Castle
Død 7. desember 1683 (60 år)
Tower Hill
Far Robert Sidney, 2nd Earl of Leicester
Søsken Dorothy Spencer, Philip Sidney, 3rd Earl of Leicester, Henry Sydney, 1st Earl of Romney
Nasjonalitet Kongeriket England

Algernon Sydney, også skrevet Sidney (født 15. januar 1623 i Baynard's Castle i London i England; henrettet 7. desember 1683Tower Hill i London), var en engelsk politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Algernon Sidney var sønn til den 3. jarlen av Leicester (1619-1698) og grandnevø av Philip Sidney.

Offiser, politiker, diplomat[rediger | rediger kilde]

Sydney deltok i den engelske borgerkrig på parlamentets side, og kjempet i parlamentshæren som oberstløytnant ved Marston Moor (2. juli 1644) og var 1646-47 generalløytnant over kavaleriet i Irland, der hans eldre bror da var lordløytnant.

I årene 1648-51 var han guvernør på Dover Castle, og ble utsett i 1648 til medlem av den kommisjon som skulle dømme Karl I av England, men unnvek å delta i rettegangen.[trenger referanse] Han var etterhvert blitt kritisk til Oliver Cromwell.[trenger referanse]

I årene 1651-53 var Sidney medlem av statsrådet, trakk seg derpå, av misnøye med Oliver Cromwells politikk, tilbake til privatlivet, men ble i 1659 atter medlem av statsrådet.[trenger referanse]

Han ble samme år sendt for å megle mellom Sverige og Danmark ved Karl X Gustavs andre danske krig. Han var derpå en kort tid 1660 britisk sendemann i Stockholm, og begav seg etter underrettelse om restaurasjonen på utenriksreiser og var i lenge tider i Roma, Brussel og Paris, mens han arbeidet mot Karl IIs regjering. Han fikk i 1677 tillatelse til å vende tilbake til England, knyttet forbindelser til Underhusets opposisjonsparti og prøvde flere ganger forgjeves å vinne et parlamentsmandat.

I 1682 kom han i forbindelse med hertugen av Moumouth og forfekterne av dennes tronfølgerkrav. Ved oppdagelsen av det såkalte Rye House-komplottet ble Sidney, skjønt han helt sikkert ikke var involvert i dette mordkomplott, arrestert (juni 1683) og anklaget for delaktighet i sammensvergelse mot kongens liv.[trenger referanse] Etter en særdeles partisk ledet rettergang,[trenger referanse] der noen av Sidneys private nedtegnelser, som vitnet om hans republikanske tenkemåte, fikk tjene som bevis, ble han den 26. november dømt til døden. Dommeren var beryktet, dommer Jeffreys.[trenger referanse] Sydney ble henrettet ved hengning, trekking og kvartering, en straff som var foreskrevet for de som ble dømt for høyforræderi.

Sidney ble betraktet som martyr for protestantismens sak,[trenger referanse] og etter statsomveltningen i 1688 lot Vilhelm III av England dommen mot ham erklæres som ugyldig. William Blackburne skrev en biografi over Sidney, Algernon Sidney (1885).

Hans skriftlige arbeider er blitt utgitt posthumt i flere runder, som eksempel Discourses Concerning Government hvori han forfekter folkestyre på naturrettens og folkesuverenitetens grunn.[trenger referanse]

Verker (alle posthumt utgitt)[rediger | rediger kilde]

  • Discourses
  • Discourses on Government
  • Discourses Concerning Government
  • Discourses Concerning Civil Government

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • George W. Meadley: Memoirs of Algernon Sidney. London, Cradock and Joy 1813.
  • Alex. Charles Ewald: The Life and times of the Hon. Algernon Sidney. 1622–1683. 2 Bde., Tinsley Brothers, London 1873.
  • Gertrude M. Ireland Blackburne: Algernon Sidney. A Review. Kegan Paul – Trench, London 1885.
  • James R. Jones: The First Whigs. The Politics of the Exclusion Crisis 1678–1683. Oxford University Press, London [u. a.] 1961.
  • James Conniff: Reason and History in Early Whig Thought. The Case of Algernon Sidney. In: Journal of the History of Ideas. Band 43, 1982, ISSN 0022-5037, S. 397–416.
  • Blair Wordon: The Commonwealth Kidney of Algernon Sidney. In: The Journal of British Studies/The Historical Journal. Band 24, 1985, No. 1, ISSN 0018-246X, S. 1–40.
  • J. G. A. Pocock: England’s Cato. The virtues and fortunes of Algernon Sidney. In: The Historical Journal. Band 37, 1994, No. 4, ISSN 0018-246X, S. 915–935.
  • John Carswell: The porcupine. The life of Algernon Sidney. John Murray, London 1989, ISBN 0-7195-4684-2.
  • Jonathan Scott: Algernon Sidney and the Restoration Crisis. 1677–1683. Cambridge University Press, Cambridge [u. a.] 1991, ISBN 0-521-35291-6.
  • Alan Craig Houston: Algernon Sidney and the Republican Heritage in England and America. Princeton University Press, Princeton NJ 1991, ISBN 0-691-07860-2.
  • Scott A. Nelson: The discourses of Algernon Sidney. Fairleigh Dickinson Univ. Press, Rutherford [u. a.] 1993, ISBN 0-8386-3438-9.
  • George Van Santvoord: Life Of Algernon Sidney. With Sketches Of Some Of His Contemporaries And Extracts From His Correspondence And Political Writings. Gardners Books, Eastbourne 2007, ISBN 978-0-548-15105-1.