Dover Castle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dover Castle
LandStorbritannia[1][2]
StedDover
Historiske fakta
FormålKrigsmuseum, turistattraksjon
Eier(e)English Heritage
StilretningMiddelalderlig arkitektur
Etablert1179 (Julian) (1179 (Julian); 1188 (Julian))
Kart
Kart
Dover Castle
51°07′42″N 1°19′25″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted (en)

Dover Castle, deler av den vestlige ringmuren.

Dover Castle er et befestet slott i Dover i Kent. Det er blitt beskrevet som «nøkkelen til England» på grunn av den strategiske beliggenheten og slottets betydning for Englands forsvar gjennom tidene.

Innehaveren av det viktige militære embetet Lord Warden of the Cinque Ports var også konstabel av Dover Castle.

Historie[rediger | rediger kilde]

Romersk tid[rediger | rediger kilde]

Det romerske fyret.

Det er mulig at det allerede var et jernalderfort, eller enda eldre befestninger, på stedet da romerne invaderte i 43. Dette styrkes blant annet av den uvanlige formen på vollene, som ikke stemmer helt med et middelalderslott. På den annen side er det ikke gjort arkeologiske funn som indikerer førhistorisk aktivitet.

Romerne bygde to 24 meter høye fyr, hvorav ett er bevart. Det er også en klassisk montrol, et leirsted, på stedet hvor normannere steg i land etter erobringen.

Saksisk og tidlig normannisk tid[rediger | rediger kilde]

Sakserne hadde et fort, eller en burgh, rundt kirken St Mary de Castro. Etter slaget ved Hastings i 1066, begynte Vilhelm Erobreren og hans styrker en marsj mot London. De gikk en stor omvei, via Romney, Dover, Canterbury, Surrey og Berkshire. Dover hadde lenge vært et viktig sted, og dette hadde blitt tydeliggjort da Cinque Ports ble opprettet i 1050. Vilhelm hadde fått rapporter om at festningen ved Dover var uinntagelig, og at det var en stor engelsk styrke der. Men da han nærmet seg, stolte engelskmennene verken på festningen eller sitt overlegne antall, og var forberedt på å overgi seg vilkårsløst. Normannerne satte fyr på festningen. Vilhelm betalte for bygging av et nytt slott, og tilbrakte åtte dager med å planlegge dette.

Det er mulig at restene av den saksiske festningen inngikk i denne, men arkeologiske funn tyder på at det var en ny motte and bailey-konstruksjon ved siden av den gamle.

Henrik IIs slott[rediger | rediger kilde]

Under Henrik II begynte slottet å nærme seg sin endelige form. De indre og ytre borggårdene og den sentrale festningen er fra denne tiden. Den sentrale festningen er en av de siste som ble bygget i rektangulær form; Maurice ingeniøren var ansvarlig for den.

I 1216, under baronenes første krig, ble slottet beleiret av Ludvig VIII av Frankrike. Han klarte å bryte seg gjennom deler av muren, men klarte ikke å ta slottet.

Den sårbare nordporten som ble brutt av Ludvig VIII ble omgjort til et underjordisk fremskutt forsvarskompleks, som inkluderer St Johns tårn. Nye porter ble konstruert i den ytre ringmuren på vestsiden (FitzWilliams port) og østsiden (Konstabelens port).

Tudortid og borgerkrig[rediger | rediger kilde]

I Tudortiden hadde kruttet gjort sitt definitive inntog i krigførigen, og forsvarsverkene måtte derfor oppgraderes. Henrik VIII, som var kommandant på slottet, var personlig tilstede for å ta seg av dette.

Under den engelske borgerkrig var slottet før på rojalistenes hender, men det ble tatt av parlamentarianerne i 1642 ved hjelp av lureri. Ikke et skudd ble avfyrt, og det er derfor bedre bevart enn mange andre slott.

Napoleonskrigene[rediger | rediger kilde]

Under Napoleonskrigene skjedde omfattende ombygninger. William Twiss, som var kommanderende ingeniør for den sørlige regionen, fullførte dette ved å legge til flere store bastioner som gav bedre kanonstillinger på østsiden, og kommandantens bastion på vestsiden. Han fjernet også taket på den sentrale festningen, og erstattet det med en murkonstruksjon som tillot at man plasserte kanoner der. Gjennom Canon's Gateway forbandt han slottets og byens forsvarsverker.

Dover ble en garnisonsby, og man trengte derfor brakker og lagerbygninger til troppene. Twiss bygde et kompleks av brakketunneler omkring femten meter under kanten av klippene. De første troppene ble innkvartert der i 1803. Da krigen var på sitt hardeste var mer enn 2000 mann innkvartert i tunnelene.

På slutten av Napoleonskrigene ble tunnelene delvis ombygget, og tatt i bruk av Coast Blockade Service for å bekjempe smugling. Dette varte bare en kort periode, og i 1826 flyttet de ut. Tunnelene lå så tomme i mer enn et århundre.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Da andre verdenskrig brøt ut, ble tunnelene omgjort først til tilfluktsrom og senere til en militær kommandosentral og et underjordisk sykehus. I mai 1940 styrte admiral Bertram Ramsey[ [evakueringen fra Dunkerque]], fra sitt hovedkvarter under slottet.

Militær telefonsentral i tunnel under slottet, satt tilbake til den stand den var i 1941.

I 1941 ble det installert en telefonsentral. Det var da nødvendig å grave ut en ny tunnel til batterier og ladere. Marinen brukte sentralen til å dirigere kommunikasjonen med skip, og til å veilede fly som lette etter nedskutte flyvere i Doverstredet.

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Senere var det planer om å bygge et atomsikkert tilfluktsrom for lokale myndigheter. Dette ble oppgitt dels fordi tunnelene var i dårlig stand, og dels fordi kalkklippene ikke ville gi nok beskyttelse.

Det er fem nivåer med tunneler: A (Annexe), B (Bastion), C (Casemate), D (DUMPY) og E (Esplanade). A og C er åpne for publikum. B har gått tapt, men man undersøker området for å finne en vei inn. D og E er stengt.

En statue av admiral Ramsey ble reist utenfor tunnelene i november 2000 til minne om hans rolle under Operasjon Dynamo og forsvaret av Dover under andre verdenskrig.

Slottet, tunnelene og området rundt eies av English Heritage, og stedet er en viktig turistattraksjon. Offisielt er Lord Warden of the Cinque Ports overhode for slottet, og har fortsatt tittelen konstabel av Dover Castle. En visekonstabel har bolig i Konstabelens port.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]