Albrecht von Haller
| Albrecht von Haller | |||
|---|---|---|---|
 Albrecht von Haller | |||
| Født | 16. oktober 1708 Bern | ||
| Død | 12. desember 1777 (69 år) Bern[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Anatom, bibliotekar, lyriker, politiker, lege, biolog, botaniker, universitetslærer, polyhistor, entomolog, kirurg, skribent, naturviter  | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen Universitetet i Leiden | ||
| Doktorgrads- veileder | Herman Boerhaave | ||
| Barn | Gottlieb Emanuel von Haller | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
| Medlem av | 9 oppføringer
Royal Society
Det prøyssiske vitenskapsakademiet Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Göttingens vitenskapsakademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det franske vitenskapsakademiet Det russiske vitenskapsakademi Accademia delle Scienze di Torino (1760–)[2] | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
| Fagfelt | anatom psykolog naturhistoriker | ||
| Doktorgrads- studenter | Georg Thomas von Asch Johann Gottfried Zinn (1749)[3] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Albrecht von Haller (født 16. oktober 1708 i Bern i Sveits, død 12. desember 1777 i Bern) var en sveitsisk anatom, fysiolog, botaniker, lege og dikter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Albrecht von Hallers foreldre var Niklaus Emanuel Haller (1672–1721) som var landskriver under landfogden i Bern, Hieronymus Thormann (1658–1733)[4], og av hans annen hustru Salome Neuhaus (1664–1732) som var datter av Aarbergs sogneprest Peter Neuhaus (1618–1675) og halvsøster av Johann Rudolf Neuhaus (1652–1724) (1652–1724) som var byfysikus i Biel.[5] Albrecht var tredje barn av faren, og fikk sin tidlige skolegang av en huslærer, teologen Abraham Baillod (1675–1751), som i 1707/1708 var trådt tilbake fra prestetjenesten på grunn av sin avvisning av læren om eukaristien.
Albrecht von Haller studerte medisin i Leiden under professor Herman Boerhaave.
Karriere
[rediger | rediger kilde]I 1729 begynte han å arbeide som lege i Bern. Der foretok han flere reiser i Alpene hvor han samlet planter. Han foreleste i anatomi fra 1734 og ble bibliotekar i 1735. I 1736 ble han professor i anatomi, botanikk og kirurgi ved det nye universitetet i Göttingen. Her opprettet han et vitenskapelig selskap, startet opp tidsskriftet Göttingische gelehrte Anzeige, grunnla et bibliotek, anatomisk teater og anla en botanisk hage.
Som medisiner ble han særlig kjent for sine arbeider om irritabilitet og sensibilitet. Han var den første som beskrev sveitsisk flora i Enumeratio methodica stirpium Helveticarum (1742). For fysiologifaget har verket Elementa physiologiae corporis humani (1759–66) hatt stor betydning.
Hallers forskningsmetode og -syn fikk stor betydning for de franske encyclopedistene med Diderot i spissen.
Som dikter vant Haller ry ved Versuch schweizerischer Gedichte («Forsøk på sveitsiske dikt») (1732). «Die Alpen» (= Alpene), skrevet 1729, et lyrisk-praktisk læredikt, ble oversatt til en rekke språk og skapte mote i litteraturen. I sine siste leveår skrev han historisk-politiske romaner. Med sine bibliografiske skrifter gav Haller uttømmende oversikter over store deler av den vitenskapelige litteratur frem til hans egen tid. Han skal ha skrevet mer enn 1300 vitenskapelige publikasjoner ved siden av sin øvrige virksomhet, blant annet tallrike offentlige verv.
Haller var så respektert i sin tid at da en gjeng sjørøvere kom over en kasse bøker adressert til ham, sørget de for å få kassen videresendt til ham, straks de la til kai.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID Haller-Albrecht-Von, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 123866, besøkt 31. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Robert L. Wyss: Der Freundschaftsbecher der Landvögte von Aarwangen, Bipp und Wangen. Goldschmiedearbeit von Hans Peter Staffelbach, 1707. I: Jahrbuch des Oberaargaus 1980. Beiträge zur Geschichte und Heimatkunde. 23. Jg., Langenthal 1980, s. 99–111
- ^ Werner Bourquin: Albrecht von Hallers verwandtschaftliche Beziehungen zu Biel. In: Seeländer Volkszeitung, 9. August 1960, S. 260
- ^ Ian Grofton: History without the boring bits (s. 164), forlaget Quercus, 2007, ISBN 978-1-84724-374-4
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Albrecht von Haller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Albrecht von Haller – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Nettutstilling i anledning 300-årsjubileum