Albert Collins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Albert Collins
AlbertCollins1990.jpg
Albert Collins på Long Beach Blues Festival i 1990.
FødtAlbert Gene Drewery
1. oktober 1932
Leona, Texas
Død24. november 1993 (61 år)
Las Vegas
Utdannet ved Yates High School
Beskjeftigelse Gitarist, sanger
Nasjonalitet USA
Musikalsk karriere
KallenavnThe Iceman
Master of Telecaster
The Razor Blade
SjangerBlues, Bluesrock, Jump-blues
Texas shuffle blues
InstrumentGitar, vokal, munnspill
Aktive år1962-1994
PlateselskapImperial Records, Alligator Records
Tidligere band
Albert Collins And The Ice Breakers[1][2]
Notable instrument(er)
Fender Telecaster [3]

Albert Collins i 1980
Konsert med Albert Collins And The Ice Breakers i Washington, D.C. i januar 1993,

Albert Collins (født 1. oktober 1933 i Leona, Texas, død 24. november 1993 i Las Vegas, Nevada) var en amerikansk gitarist, sanger og bluesmusiker. Collins var kjent under flere kallenavn (The Iceman, The Master of Telecaster, The Razor Blade). Musikken hans var kjent for «iskalde» («cold sound»[1]) gitarparier. Collins begynte sin karriere midt på 1960-tallet og spilte inn mer enn 20 album. Andre kjente musikere som Jimi Hendrix og Stevie Ray Vaughan tydelig, gjensidig påvirket Albert Collins.[1]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Collins spilte gitar fra tidlig alder. Den første gruppen han spilte i var Rhythm Rockers, grunnlagt i 1952. Seks år senere spilte han inn "The Freeze", hans debutsingel for plateselskapet Kangaroo Records. Collins senere arbeider antydet også frost, kulde og vinter som tema, for eksempel "Icy Blue", "Do not Loose Cool","Defrost" og "Iceman".

Collins største hit ble utgitt i 1962, "Frost", som solgte millioner av eksemplarer. I 1968 gav Imperial Records ut et soloalbum med Collins.

I 1978 sluttet han seg ​​til Alligator Records, hvor han spilte inn syv album.

Collins samarbeidet med mange andre bluesartister som Little Richard, Robert Cray og Johnny Copeland og deltok på album blant andre med David Bowie, Gary Moore, John Lee Hooker og BB King.[1][4]

Han ble innvalgt i Blues Hall of Fame i 1986.[5]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • 1965 - The Cool Sound of Albert Collins
  • 1968 - Love Can Be Found Anywhere (Even in a Guitar)
  • 1969 - Trash Talkin'
  • 1969 - Truckin' with Albert Collins
  • 1969 - Alive & Cool (Live)
  • 1970 - The Compleat Albert Collins
  • 1971 - There's Gotta Be a Change
  • 1973 - Molten Ice (Live, utgitt 1999)
  • 1978 - Ice Pickin'
  • 1979 - Albert Collins with the Barrelhouse Live (Live)
  • 1980 - Frostbite
  • 1981 - Frozen Alive (Live)
  • 1982 - Frosty
  • 1983 - Don't Loose Your Cool
  • 1984 - Live in Japan
  • 1985 - Showdown! (med Robert Cray og Johnny Copeland)
  • 1986 - Cold Snap
  • 1986 - Ice Cold Blues
  • 1989 - Jump the Blues Away (Live, med Etta James og Joe Walsh)
  • 1991 - Iceman
  • 1992 - Albert Collins: Live at Montreux 1992 (Live)
  • 1994 - The Things He Used to Do[4]

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

  • 1991 - The Complete Imperial Recordings
  • 1993 - Collins Mix: The Best Of
  • 1997 - Deluxe Edition
  • 1999 - The Ice Axe Collection[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Albert Collins – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata