Aktion Polarkreis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Aktion Polarkreis var en tysk operasjon i det okkuperte Norge under andre verdenskrig. Den besto av arrestasjoner av norske politifolk og offiserer, og ble satt i verk 16. august 1943.

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

Politifullmektig Gunnar Eilifsen var våren 1943 daglig leder for den sivile kriminalavdelingen ved Oslo politikammer. Han ble beordret til i avgi fem politikonstabler til det politiske Statspolitiet. Da disse konstablene av Statspolitiet ble beordret til å arrestere tre unge kvinner som ikke hadde møtt til pålagt arbeidstjeneste nektet de, og fikk støtte i dette fra Eilifsen. Han ble arrestert for ordrenekt.

Reichskomissar Terboven ønsket å benytte Eilifsens ordrenekt for å statuere et eksempel, og forlangte dødsstraff. Justisminister Sverre Riisnæs i Quislings regjering utferdiget en egen «Midlertidig lov om tiltak for å sikre ro og orden i krigstid» og fikk nedsatt Politiets særdomstol som skulle håndheve loven. Gunnar Eilifsen ble dømt til døden av denne domstolen 15. august, og henrettet 16. august 1943.

Aktion Polarkreis[rediger | rediger kilde]

Politiet[rediger | rediger kilde]

Tyskerne hadde i en tid forberedt en aksjon for å slå ned på motstand mot den tyske okkupasjonen innen politiet. Eilifsen-saken ble nå brukt som påskudd, og samme dag som han ble skutt ble planene satt ut i livet. I løpet av den første dagen arresterte tyskerne omkring 500 norske polititjenestemenn.

I Oslo ble 700 politimenn beordret til oppstilling under væpnet tysk vakt i den gamle gardekassernen på Majorstuen. Politiminister Jonas Lie og politigeneral Wilhelm Rediess avkrevde lojalitetsed. Lie satte makt bak kravet ved samtidig å opplyse at politifullmektig Eillifsen nettopp var blitt henrettet for ordrenekt. I begynnelsen nektet de fleste, men etter å ha blitt truet med særdomstol og henrettelse allerede neste dag undertegnet alle så nær som 16 mann.

De arresterte ble etter hvert anbrakt på Grini. Arrestanter fra andre landsdeler ankom så sent som en eller to måneder senere, og satt i mellomtiden i lokale fengsler eller leire.

Utover høsten ble flere frigitt, enkeltvis eller i puljer. Årsaken er ukjent, men det kan synes som om tilfeldighetene hadde rådet under arrestasjonsbølgen i august. Personer som opplagt ikke var uttrykt tyskfiendlige hadde gått med i dragsuget, mens mistenkte motstandsmenn hadde gått fri. Klager på personellmangel ved flere politikamre kan også ha spilt inn. Hovedpoenget var sannsynligvis å skremme det norske politiet til å samarbeide, men man ønsket at etaten skulle fortsette å fungere.

Omkring 300 politifolk arrestert under denne aksjonen ble i desember 1943 og januar 1944 transportert fra Grini til konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen.

Blant de deporterte var Finn Dahlin fra Sogn.

Offiserene[rediger | rediger kilde]

En aksjon mot norske offiserer som hadde sittet i krigsfangenskap i 1940 hadde i en tid vært planlagt. Disse ble ansett som illojale eller mulig illojale mot okkupasjonsstyret. Den 16. august 1943 ble omkring 1100 offiserer arrestert. Mange av offiserene hadde blitt varslet på forhånd, og stod ferdige i full uniform da de ble arrestert.

Som politiet ble offiserene avkrevd lojalitetsed, som de fleste nektet å avgi. Deretter ble de, sammen med omkring 200 tidligere arresterte offiserer, sendt til krigsfangeleiren Schildberg (Oflag XXI-C) i Polen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nils Johan Ringdal: Mellom barken og veden: Politiet under okkupasjonen, Aschehoug, Oslo, 1987
  • Birker Kolstad: Politifange i Tyskland, Lokalhistorisk forlag, Espa, 1991
  • Olaf R. Walle: Norsk politi bak piggtråd, 1947
  • Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. 1995. s. 17. ISBN 8202141389. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]