Hopp til innhold

Airgíalla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Airgíalla og andre irske riker på 600- og 700-tallet.

Airgíalla (moderne irsk: Oirialla, engelsk: Oriel,[1] latin: Ergallia) var et historisk kongedømme i Irland under middelalderen, og et samlenavn for sammenslutning av stammer. Sammenslutningen besto av ni mindre riker, alle uavhengige av hverandre, men som aksepterte nominell suverenitet til en overkonge, vanligvis fra det mektigste dynastiet.[2] De ni mindre rikene var en gruppe av stort sett ubeslektede klaner i det området som nå er den sentrale og sørlige delen av provinsen Ulster. På et tidspunkt, sannsynligvis på slutten av 600-tallet formet de en militær allianse som utviklet seg til et mer eller mindre selvstendig kongedømme. Utstrekningen av kongedømmet er usikker, men det later til å ha hatt senter i det området som i dag er grevskapene Monaghan og Armagh.

På sitt høydepunkt tilsvarte Airgíalla i utstrekning omtrent de moderne bispedømmene Armagh og Clogher, og strakte seg over deler av grevksapene Armagh, Monaghan, Louth, Fermanagh, Tyrone og Londonderry.[3] Hovedbyene var Armagh og Clogher. Navnets bruk overlever som et kulturelt område med folketradisjon i sørøstlige Ulster og tilstøtende områder i grevskapet Louth.

Ifølge legenden ble Airgíalla opprettet av «De tre Collaer», tre sønner av Eochaid Doimlén[2] som sies å ha erobret det som nå er sentrale Ulster fra Ulaid. Den avgjørende seieren var slaget ved Achadh Leithdheirg, som sies å ha blitt utkjempet rundt år 331. Imidlertid antas det at denne historien er hovedsakelig fiksjon, og det faktiske året, lokaliseringen av slaget og omstendighetene for hvordan Airgíalla-sammenslutningen ble til er ukjent.

Det er antatt at før sammenslutningen av Airgíalla var ni mindre riker dominert av nabolandet Ulaid i øst, og etter Airgíallas høydepunkt, ble deres landområder fra 600-tallet og utover gradvis erodert av inngrepet fra deres nordlige naboer, Cenél nEógain i den nordlige Uí Néill,[3] som samt den sørlige Uí Néill i sør. Fra 735 kom Airgíalla under dominansen til Cenél nEógain, og var innen 827 blitt deres vasaller.[3] Kongeriket Airgíalla fikk et nytt høydepunkt på 1100-tallet under kong Donnchad Ua Cerbaill. Det senere innsnevrede riket Airgíalla overlevde i Monaghan – som ble kjent som Oirghialla og Oriel etter den normanniske invasjonen av Irland – under Mac Mathghamhna (McMahon-klanene), til slutten av den irsk-gæliske orden i Irland.[2]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]
Omtrentlig lokalisering av Airgíalla ca. 900

Airgíalla kan bety «de som gir gisler» eller «gisselgiverne», og refererer til både det irske overriket Airgíalla, og sammenslutningen av stammer som dannet det.[2][4] Det er ofte anglifisert som Oriel; imidlertid omfatter arkaiske forvanskninger: Uriel, Orial, Orgialla, Orgiall, Oryallia og Ergallia.

Etter den normanniske invasjonen ble angliseringen Uriel navnet på den delen av Airgíalla som hadde utvidet seg til dagens grevskap Louth.[2] Tilsvarende ble delen av Airgíalla som overlevde i dagens grevskap Monaghan, kjent som Oirghialla,[2] som stammer fra angliseringen Oriel.

I tidlige irske manuskripter ble biskopen av Clogher omtalt som «biskop av Oirialla».[5]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse

[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 300-tallet tok tre krigerske brødre, kjent som «De tre Collaer» (irsk: Trí Cholla), tre sønner av Eochaid Doimlén[2], en erobring av en stor del av Ulster, som de fravriste Ulaid. Det var etter slaget ved Achadh Leithdheirg, utkjempet rundt 331, at de opprettet forbundet Airgíalla.[6][7] I dette slaget beseiret styrkene til De tre Collaer styrkene til Fergus Foga, kongen av Ulster, som ble drept, og seierherrene brant Emain Macha ned til grunnen, som var den gamle hovedstaden i Ulaid.

Imidlertid kan det generelt vises at opphavslegenden ble skrevet (eller komponert) i andre kvartal av 800-tallet for å forsegle deres allianse med den nordlige Uí Néill.[8]

Historisk framvekst

[rediger | rediger kilde]

Den eldste referansen til Airgíalla forekommer i Tigernach-annalene under år 677, hvor dødsfallet til Dunchad mac Ultan, Rí Oigriall, er notert. Denne oppføringen er imidlertid mistenkt for å være en retrospektiv interpolasjon. På den annen side kan oppføringen i Ulster-annalene under år 697 som henviser til Mael Fothataig mac Mael Dub som «Rex na nAirgialla» være ekte. Både Mael Fothatag og hans sønn, Eochu Lemnae (død 704), er oppført blant garantistene for Cáin Adomnáin («Loven til Adomnán») i 697. Derfor antas det at Airgíalla sannsynligvis eksisterte som en enhet på dette tidspunktet, eller helt sikkert ved begynnelsen av 800-tallet.

Kongerikets undergang

[rediger | rediger kilde]

Kongeriket Airgíalla tok slutt i 1585 da Rossa Boy MacMahon gikk med på surrender and regrant, som var Tudortidens juridiske formulering på at irske klaner måtte overgi seg og avstå sine territorier til den engelske kronen i Irland,[9] og territoriet hans ble grevskapet Monaghan i engelskstyrte kongeriket Irland. Rossa Buidhe hadde overtatt kongeriket Airgíalla i 1579 og befant seg geopolitisk i en uønsket posisjon; kilt mellom et ekspanderende det engelske tudormonarkiet og Tír Eoghain under adelsslekten O'Neill. Opprinnelig gjorde Rossa Boy grep som antydet en allianse med kongeriket Tír Eoghain (Tyrone), da han giftet seg med datteren til Hugh O'Neill, jarl av Tyrone. Men i håp om å bli alene om å styre saker lokalt, mens han lovet troskap til en fjern monark i Elizabeth I av England, møtte MacMahon John Perrot, daværende Lord Deputy of Ireland og gikk med på å underlegge seg til kongerike Irland.[10]Airgíalla, nå kjent som Monaghan, ble delt inn i fem baronier under innfødte irske høvdinger, for det meste fra dynastiet MacMahon.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ulster Irish to English Dictionary
  2. ^ a b c d e f g Connolly, s. 12.
  3. ^ a b c Duffy, s. 14.
  4. ^ Duffy, s. 13.
  5. ^ Trimble, Gearóid (2011): «Poets, Minor Poets and Poetasters in Oirialla — A Chronological Account of the Gaelic Poetic Tradition of South-East Ulster», Journal of the County Louth Archaeological and Historical Society, 27(3), s. 436-447
  6. ^ O'Donovan, John (1856): Annala Rioghachta Éireann: Introductory remarks. Annals, to A.D. 902. Hodges, Smith, and Company. s. 124–.
  7. ^ O'Cleary, Michael (1. mars 2003): The Annals of Ireland by the Four Masters Translated into English by Owen Connellan, Irish Roots Cafe. ISBN 978-0-940134-77-5; s. 3.
  8. ^ McGough, Hugh (19. februar 2012): «Airghialla», McGough Miscellanea
  9. ^ Maginn, Christopher (2007): «Surrender and Regrant in the Historiography of Sixteenth-Century Ireland», The Sixteenth Century Journal. 38(4); s. 972. doi:10.2307/20478623. JSTOR 20478623.
  10. ^ McMahon, Jim (21. juli 2015): «The Fall of the MacMahons and the End of Oriel», Mcmahonsofmonaghan.org

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Connolly, S.J., red. (2007): Oxford Companion to Irish History. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-923483-7.
  • Cosgrove, Art, red. (2008): A New History of Ireland, II Medieval Ireland 1169-1534. Oxford University Press. ISBN 978-019-953970-3.
  • Duffy, Seán (2005): Medieval Ireland an Encyclopedia. Routledge. ISBN 978-0-4159-4052-8.
  • MacCaffrey, Wallace T. (1994): Elizabeth I: War and Politics, 1588-1603. Princeton University Press. ISBN 0691036519.
  • Morgan, Hiram (1999): Tyrone's Rebellion: The Outbreak of the Nine Years War in Tudor Ireland. Boydell & Brewer. ISBN 0851156835.
  • Palmer, William (1994): The Problem of Ireland in Tudor Foreign Policy, 1485-1603. Boydell & Brewer. ISBN 0851155626.
  • Smith, Brendan (1999): «The Ua Cerbaill kingdom of Airgialla», Colonisation and Conquest in Medieval Ireland. Cambridge University Press.
  • Warner, R. (1973–1974): «The Re-Provenancing of Two Important Penannular Brooches of the Viking Period», Ulster Journal of Archaeology. Third Series. Ulster Archaeological Society. 36–37: 58–70.
  • Byrne, Martin, red. (1984): «MacMahons of Oriel: Mac Mathghamna, Kings of Oirghialla to 1590», A New History of Ireland, volume IX, Dublin: Moody, s. 215–216
  • Mac Shamhrain, Ailbhe & Byrne, Paul (2005): «Airgialla Charter Poem», Bhreathnach, Edel: The Kingship and Landscape of Tara, Dublin: Four Courts Press, s. 213–224

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Airgíalla&oldid=23618717»